Det er en tydelig sammenheng mellom kommuner som havner på Robek-listen (kommuner i økonomisk ubalanse) og valgoppslutning til ordførerpartiet i neste valgomgang.

Robek står for «Register om betinget godkjenning og kontroll», og utgjør en liste over kommuner som har økonomisk ubalanse og er underlagt statlig godkjenning av nye lån og leieavtaler.

Sjansen for gjenvalg

At ordførerpartiene blir straffet fordi kommunen havner på Robek-listen, går frem av en ny studie gjort av postdoktor Arnt Ove Hopland ved Institutt for Foretaksøkonomi og NoCeT. Artikkelen skal publiseres i tidsskriftet Public Choice.

- Dersom en kommune havner på Robek-listen i en periode, faller ordførerpartiet i denne kommunen med tre prosentpoeng i neste valg. Det er knappe 10 prosent av gjennomsnittlig oppslutning for ordførerpartiet, som pleier å ligge på i overkant av 30 prosent, sier Hopland.

Sannsynligheten for gjenvalg for ordføreren synker også, fra omtrent 60 til 50 prosent.

Utilsiktet effekt

- Hovedbudskapet i denne artikkelen er at måten man designer budsjettregler på kan påvirke hvor godt de virker. I tilfellet Robek, ser vi at det oppstår en ekstra disiplineringseffekt, ved at velgerne gjør en del av den jobben staten (gjennom fylkesmannen) er satt til å gjøre, sier Hopland.

I en artikkel som ble publisert i fjor, så Hopland på om Robek-ordningen hadde en effekt i det hele tatt. Svaret er ja: kommuner som havner i Robek justerer økonomien mye kraftigere enn kommuner som også har dårlig råd, men som så vidt unngår å havne på «skammens liste».

- Det er en nokså kraftig effekt av akkurat å havne i registeret, sier Hopland.

Spørsmålet blir da om kommunene kutter kostnader fordi fylkesmannen går inn og overstyrer, eller om det er andre, uformelle mekanismer som gjør at politikerne skjerper seg.

Uformelle kanalen

- Vi vet ikke så mye om mekanismene foreløpig. Men dersom velgerne straffer ordførerpartiet i kommunen ved neste valg, tyder det på at den uformelle kanalen kan spille en rolle for kommunes beslutninger. Og vi ser som sagt at for kommuner som havner i Robek får ordførerpartiet en nedang på rundt tre prosentpoeng, sier Hopland.

Den uformelle kanalen beskriver forskeren som effekten av presset som oppstår fra velgere, som følge av oppslag i media og lignende.

Det er en nokså kraftig effekt av akkurat å havne i registeret.

Arnt Ove Hopland

Det er vanskelig å si noe om hvor sterk effekten av den uformelle kanalen er i forhold til den formelle, men Hopland mener at såpass kraftige utslag fra velgernes side taler for at det uformelle spiller en rolle.

Straffer lederen

- Hvis en kommune som blir satt på Robek-listen tvinges til å gjøre innstramninger, hvordan vet man at det ikke er disse innstramningene som gjør at ordførerpartiet blir upopulært?

- Vi er i stand til å kontrollere på en slik måte at vi følger kommuner over tid og ser hva som skjer når de går inn og ut av Robek, mens vi kontrollerer for andre økonomiske indikatorer. I tillegg kan vi snevre inn utvalget, slik at vi bare ser på kommuner som er i omtrent samme finansielle situasjon. Når man gjør dette skal man komme nærme en sann kausal effekt av registeret.

Folk på gaten

Selv om det er indirekte valg på ordførere og de ofte må forhandle med flere partier for å oppnå flertall, er det tydelig at velgerne straffer den politiske toppledelsen i Robek-kommunene.

- Tanken er at når en kommune har dårlig råd, så misliker velgerne det. Men kommunal økonomi er komplekse saker, så hvis du spør en velger på gaten hvordan det står til med kommuneøkonomien, vil du få litt diffuse svar. Selv jeg som er økonom sliter med å bedømme hvordan prestasjonen til ordføreren er med tanke på økonomien, sier Hopland.

Avisoverskrifter

Men idet man havner i Robek, kommer det store overskrifter i lokalavisen om økonomisk kollaps og lignende.

- Det er et veldig tydelig signal til velgerne om at her er ikke ting på stell, sier han.

Hopland kan også fortelle om lignende resultater fra undersøkelser i Israel, der økonomiske faktorer i kommunevalgene spilte en mye større rolle etter at regnskapet ble presentert på en mer tydelig måte.

Velger å kutte

Et funn som overrasket Hopland er at kommuner som må få orden i økonomien tar nesten all justering form av å kutte i kostnader, istedenfor å øke inntektene.

- I den forrige studien fant jeg veldig lite effekt fra Robek på eiendomsskatten, som er den ene tingen kommunene kan bruke for å øke sine egne inntekter. Eiendomsskatten er jo en slags quick fix, der man raskt kan øke inntektene kraftig, men den blir i liten grad endret som følge av Robek, forteller Hopland.

Stramme inn slakk?

Et annet viktig spørsmål som gjenstår å svare på, mener NHH-forskeren, er konsekvensene av kuttene i kommunene. Blir det et dårligere tjenestetilbud, ved for eksempel å kutte lærere eller sykehjemsplasser, eller klarer kommunene å stramme inn slakk og drive mer effektivt, spør Hopland.

Han nevner eksempler på at man har kuttet i vedlikehold av bygninger, noe som kan gjøres uten særlige konsekvenser på kort sikt.

-Men hurtigere forfall i bygningsmassen er som renter, så man setter bare underskuddet i eiendom i stedet. Hva som er konsekvensene av kuttene er absolutt et område vi trenger å forske mer på, avslutter han.

Artikkelen er hentet fra kommende utgave av NHH Bulletin



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post