Resultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre.
Katrine Holm Reiso
Resultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre.
Katrine Holm Reiso
Når samfunnet skjerper inn trygdeytelsene, kan det få store utilsiktede konsekvenser. Dette har barna til unge alenemødre fått merke. Lite penger i familien og mindre tid til oppfølging slår ut for fullt på ungdomsskolen, der de får vesentlig dårligere karakterer.
På slutten av 1990-tallet ble overgangsstønaden for aleneforeldre kuttet kraftig. Før reformen kunne de motta økonomisk støtte inntil det yngste barnet var 10 år og skulle begynne i 3. klasse.
Cirka 60 prosent av alenemødre fikk denne stønaden i en kortere eller lengre periode. Etter reformen falt andelen til 30 prosent.
På papiret ser dette ut som en vellykket reform, men i sin doktoravhandling viser Katrine Holm Reiso at mange enslige mødre byttet over til alternative trygdeytelser. De ble ikke selvforsørgende, selv om de forsvant ut av statistikken for overgangsstønad.
- Mange ble sosialklienter eller mottok andre typer stønader. Det skjedde en trygdesubstitusjon, sier Katrine Holm Reiso.
Hun har vært doktorgradsstudent ved Institutt for samfunnsøkonomi og knyttet til The Center for Empirical Labor Economics (CELE), der forskerne jobber med tema innen empirisk arbeidsøkonomi.
Reiso disputerer for doktorgraden i desember. I sin avhandling ønsket hun også å se på langtidseffektene av reformer i velferdssystemet.
Hva har det å si for barna, når mødrene ikke lenger har rett til overgangsstønad og må over på sosialhjelp eller er mye borte fra hjemmet på grunn av jobb?
Med reformen ble det innført tidsbegrensing på stønaden på tre år.
- Arbeidskravene innebar i realiteten at når yngstebarnet var tre år gammelt, måtte du enten jobbe minimum 50 prosent, studere eller melde deg arbeidsledig.
Det var en stor omlegging. Målet var å få flere kvinner til å bli mindre avhengig av sosiale ytelser. Dette fikk konsekvenser, og ikke bare for mødrene, forteller Katrine Holm Reiso.
Hun ville se nærmere på hva som skjedde med barna til alenemødrene når de nærmet seg slutten av ungdomsskolen.
Ved bruk av norske registerdata, har Reiso kunnet studere karakterene til 16-åringene. Hun sammenlikner dem med barn som var født noen år før dem og ikke opplevde innstramminger i overgangsstønaden.
- Resultatene har falt, og det har blitt større forskjeller mellom barn av alenemødre og barn av gifte mødre, sier Reiso.
Reiso og medforfatterne viser det er barn av de unge alenemødrene som er særlig utsatt for negative konsekvenser av reformen.
- Som samfunn kunne en håpet at reformen skulle føre til høyere inntekter og kanskje også til andre holdninger til arbeid, utdannelse og velferdsytelser. Dette kunne i neste omgang gi bedre skoleresultater for barna. Men ser vi på barna til yngre alenemødre, opplever de faktisk et betydelig fall i skoleresultater, sier Reiso.
- Når barna er 16 år, har det slått ut på karakterene. Her finner vi en klar sammenheng mellom familiesituasjon og økonomi på den ene siden og prestasjoner på den andre. Barn av yngre, enslige kvinner gjør det dårligere i skolen etter reformen. Forskjellene mellom barn av unge gifte kvinner og unge alenemødre har utviklet seg i en klart negativ retning.
Gjennomsnittskarakteren og resultatene fra skriftlig og muntlig eksamen har samlet falt med sju prosentpoeng.
Reiso skiller mellom to grupper unge alenemødre. Den ene undergruppen jobber mer etter reformen. Familieøkonomien blir litt bedre, de får ikke så veldig mye mer å rutte med, men fordi kvinnene jobber, får de langt mindre tid sammen med de små barna.
- Mange yngre mødre jobber mer etter å ha mistet stønaden. Derfor er det ingen inntektstap i denne gruppen, men barna deres er mer alene. Mødrene er ikke til stede når barna er kommet hjem fra skolen og kan ikke hjelpe med lekser eller følge dem så tett opp.
Den andre gruppen unge alenemødre opplever et stort inntektstap på grunn av bortfall av overgangsstønaden. De jobbet ikke før reformen, og kommer seg i mindre grad på arbeidsmarkedet etter at stønad forsvant.
- Det er ikke alle som klarer å finne seg jobb, og det er derfor de går inn i andre trygdeytelser. Først og fremst finner jeg økt opptak av sosialhjelp. Men også uføretrygd, rehabilitering og yrkesrettet attføring. Dette er stønader en går på før en ender i jobb eller i uføre.
De klarer ikke å opprettholde inntektsnivået når disse skiftene i reformer skjer. Inntektstap gir, som vi vet, dårligere utfoldelsesmuligheter for barna.
- Ser du på reformen generelt, så er det total sett færre alenemødre på ytelser, og i gjennomsnitt jobber de mer. I en ren kostnad-nytte-tankegang er det positivt. Jeg tror også det er sunt å ha forbilder i mødre som jobber.
Men, sier Reiso, politikere bør ta de potensielle negative effektene på barnas utvikling i betraktning.
- Når en oppmuntrer alenemødre til å jobbe mer, må vi sikre at små barn får mulighet til gode alternativer når den voksne i familien ikke kan være hjemme.
- Vil du si at det var en feilslått reform?
- Jeg tenker at det er bra at flere har begynt å jobbe og at trygdeutbetalingene total sett går ned, men jeg mener en må være mer klar over konsekvensene når vi planlegger reformer. En må se trygdeytelser i sin helhet, ikke hver enkelt ytelse for seg, fordi du sannsynligvis vil få en spill over-effekt inn i andre typer programmer og ytelser. Det må en også ta hensyn til.
- På et mer overordnet nivå, er du opptatt av innskjerpelser i trygdeytelser?
- Ja, jeg er for så vidt det. Ser du på omfanget av ytelser, er det mye penger som går ut av trygdesystemet. Men hva er alternativet? Man kan se på samfunnet som er storfamilie der vi har plikt og ansvar for å ta var på noen. Så jeg ville nok ikke vært så streng, nettopp fordi jeg har en tanke om at det er noen, særlig i enkelte faser i livet, som ikke fungerer i arbeidslivet.
- Det er alltid en risiko for misbruk, men det er viktig at de som trenger økonomisk hjelp, får det de trenger for å ha et anstendig liv, avslutter Reiso.
Overgangsstønad skal sikre inntekt til livsopphold til personer som er alene om omsorgen for barn. Ytelsen gis i en begrenset periode og er avhengig av barnets alder og behovet for stønaden.
Full overgangsstønad utgjør 16 569 kroner per måned og reduseres dersom arbeidsinntekten omregnet til årsinntekt er 45 000 kroner eller mer.
Artikkelen har vært publisert i NHH Bulletin nr 4/2014.