Hvorfor har Tyskland den høyeste produksjonen av solenergi i verden, selv om de kun skjenkes en moderat mengde sol i løpet av året?

Og hvorfor ble USA, som tidligere ikke har brydd seg nevneverdig om klimaendringer, plutselig opptatt av fornybar energi?

Oversett i akademisk debatt

Svaret er ifølge NHH-forsker Patrick A. Narbel noe som hittil har blitt nærmest oversett i den akademiske debatten om fornybar energi; nemlig energisikkerhet.

- Viktigst er selvsagt kostnadene, sier Narbel, men enn så lenge er ikke nye, fornybare energikilder konkurransedyktige på pris.

Dernest kommer ønsket om økt energisikkerhet, og til slutt målet om å begrense klimautslipp, mener Narbel, som er doktorgradsstipendiat ved Institutt for foretaksøkonomi.

- Hvis du ikke har energisikkerhet som en utfordring, har du ikke et reelt incentiv til å gå inn i fornybar energi, slår han fast.

En av de store fordelene med fornybare energikilder som vindmøller og solcellepanel er nemlig at de er lokale og kan settes opp relativt raskt. Dermed blir dette et effektivt middel for å få kontroll over egen energiforsyning, fordi de minsker avhengigheten av import fra ustabile regimer. Narbel mener dette er et viktig, og til nå undervurdert, element i å forstå overgangen til fornybar energi.

Ikke i modellene

Tidligere studier har sett på lands inntektsnivå samt holdninger til klimaforandringer, for å forklare tilbøyeligheten til å satse på nye, fornybare ressurser. Inntektsnivået forklarer for eksempel hvorfor det ikke bygges ut så mye i Nord-Afrika, men ikke for Sveits og Norge, som begge er rike og relativt frempå i klimasaken. Her stemmer ikke litteraturen overens med virkeligheten, sier Narbel.

- En skulle i utgangspunktet tro at det enkelte land ville benyttet den ressursen det har mye av. Land med gode vindforhold skulle investert i vindteknologi, land med mye sol kunne satset på solceller og så videre.

Landene sør i Europa burde dermed satse relativt mer på sol enn de i nord, men det stemmer ikke, sier Patric Narbel. Den samme situasjonen gjelder for vindraft. Mange land med svært gode vindforhold, slik som Norge og flere land i Nord-Afrika, investerer relativt lite i vindteknologi.

Ny faktor

Narbels hypotese er at faktorer som taler mot økt energisikkerhet, vil samsvare med en lavere andel ny fornybar energi, og omvendt. En høy andel ny fornybar energi i et land vil samsvare med at landet energisikkerhetsmessig vil tjene på en slik satsning.

- Jeg fant rimelig godt belegg for denne hypotesen i datasettet. Hvis vi ser på andelen nye, fornybare ressurser som en funksjon av importert kull og innenlands fossile energikilder, er det en tydelig sammenheng mellom energisikkerhet og andelen ny fornybar energi, sier Narbel.

Å kunne redusere klimagassutslippene ser ikke ut til å gi stor effekt på mye et land satser på fornybar energi, før spørsmålet om energisikkerhet presser seg på.

Avhengig av kull?

- Hvis et land er avhengig av å importere kull fra utlandet, vil det hjelpe på både sikkerhetsutfordringen og klimautfordringen å bli fornybar. I tråd med dette viser tallene en sterk korrelasjon mellom størrelsene på import av kull og andelen nye fornybare ressurser i landet.

Har landet derimot mye innenlands kull eller andre fossile energikilder, vil det å konvertere til fornybare kilder kun hjelpe på utslippene, men ikke bedre energisikkerheten. Dermed blir det lite handling, og andelen nye fornybare ressurser forblir lav, viser tallene.

I alt lar rundt 50 prosent av variasjonene i datasettet seg forklare av Narbels modell.

Lite satsning i Norge

For Norge sin del, der nesten all strømproduksjon er basert på vannkraft, gir det ikke mening å investere mer i fornybar energi.

- Hvis du allerede har energiproduksjon fra fornybare kilder lokalt, slik som vannkraft, er det sannsynligvis fordi disse var de mest lønnsomme. Å etablere nye, fornybare energikilder vil da ta plassen til disse, uten å hjelpe på verken energisikkerheten eller landets utslipp. For Norge er dette situasjonenog forklarer det lave satsningsnivået her, sier forskeren.

Et land med store, lokale kullressurser, slik som Polen, får samme resultat. Kull er billig, og i tillegg er det sannsynligvis lobbyer som vil sikre industriens interesser. Dermed blir det relativt dyrt å gå over til fornybar energi, og en vil møte motstand i befolkningen som får sin lønn fra kullindustrien.

Russland og Europa

- Land som Tyskland derimot, som er avhengig av import av fossil energi fra både Russland, Norge og Algerie, vil få mye bedre energisikkerhet hvis de går over til lokale fornybare energikilder.

Dette er en svært aktuell situasjon etter at Russland annekterte Krim og tvang Ukraina til å betale 80 prosent mer for gassen.

Det økte spenningsnivået mellom Russland og Europa har fått EU til å se etter andre kilder til gassforsyning enn Russland. Europa trenger sikrere leveranser.

I 2009 stoppet Russland gassforsyningen gjennom Ukraina i nærmere to uker. Flere europeiske land frøs seg gjennom vinteren 2009.

Skifersatsing i USA

Den samme energiutryggheten gjelder for Kina, ifølge Narbel. Landet er avhengig av import av fossile energikilder og satser samtidig tungt på blant annet solcelleteknologi.

For USA er historien en annen: nå som de har blitt tilnærmet selvforsynt med energi som følge av den nye fracking-teknologien for uthenting av skifergass- og olje, tror ikke Narbel at det vil være noe særlig fremgang i satsingen på fornybare ressurser.

- Skal det bli noen internasjonale avtaler i tiden fremover nå, tror jeg det må bli mellom EU og Kina. EU ønsker å gjøre noe med klimautfordringen, og de har begge et sterkt ønske om å frigjøre seg fra risikabel import, sier Patrick Narbel.

Patrick A. Narbels artikkel "What is really behind the adoption of new renewable electricity generation technologies?" blir publisert i tidsskriftet Energy for Sustainable Development i april 2014.

Narbel bruker begrepet nye fornybare ressurser om sol-, vind-, bioenergi og lignende. Eldre teknologier som vannkraft, og atomkraft, er ikke med i denne betegnelsen.

Patrick A. Narbel er forsker ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post