Spedbarnshelsen er en viktig indikator på utviklingen senere i livet. Økonomisk forskning bruker ofte fødselsvekt som et mål på helsetilstanden, og undersøker om barn med høyere fødselsvekt gjør det bedre på evnetester, tar høyere utdannelse og tjener bedre, sammenlignet med barn med lavere fødselsvekt.

For å måle effekten av lav fødselsvekt, har forskere i Norge analysert vektforskjeller mellom eneggede tvillinger; disse har noenlunde den samme genetiske strukturen. De er født nesten samtidig, og hvis mor røyker eller drikker alkohol, så røyker eller drikker hun for begge. Dessuten har tvillinger samme foreldre, samme besteforeldre, samme søsken og samme nabolag, og dermed samme sosiale bakgrunn.

Forskere har vist at fødselsvekten til spedbarn i Norge har betydning for intelligens, utdannelse og lønn. Jo større et nyfødt barn er, jo bedre fremtidsutsikter vil det ha. Og sammenhengen er betydelig: 10 prosent vektøkning gir i snitt mellom tre og fire måneder lengre utdanning.

Men hvorfor har spedbarn så ulik fødselsvekt? De ni første månedene i mors mage er en kritisk periode. En stor andel av spedbarn med lav fødselsvekt, kommer fra lavinntektsfamilier. Dermed kan det tenkes at lav fødselsvekt har noe med mors utdannelse, matvaner eller tilgang på helsetjenester å gjøre.

En studie fra USA viste at støtteprogrammer for å bedre gravides kosthold, kan øke fødselsvekten, og dermed også barnets helse og utdanningsnivå senere i livet. Dessuten viste andre studier at høy utdannelse har en stor effekt på mors fremferd under graviditeten - og følgelig en positiv effekt på spedbarnets helse og suksess i skolen.

Andre årsaker til lav fødselsvekt, som er diskutert i den økonomiske litteraturen, er røyking, alkohol eller bruk av narkotika under graviditeten. Men forskjeller i helsetilstanden ved fødsel, kan også være en konsekvens av miljøfaktorer og prenatal eksponering for forurensning i luft og vann.

Fordi myndighetene samler inn data om fødselsvekt, er fødselsvekt det mest tilgjengelige målet på fosterets helse. Det er imidlertid en upresis indikator, og fanger ikke opp alle aspekter ved fosterets helsetilstand. For å ta hensyn til det, prøver forskjellige studier å analysere langsiktige konsekvenser av prenatale helsesjokk på en mer direkte måte. Eksempler på prenatale helsesjokk er pandemier og hungersnød.

Deler av Nederland ble utsatt for en tysk handelsblokade under annen verdenskrig, som førte til alvorlig sult blant befolkningen. Dette ble brukt i en studie til å vise at individer som har vært utsatt for sult tidlig i fosterlivet, har større risiko for å utvikle overvekt, sammenlignet med en populasjon som ikke hadde hatt nedsatt tilgang på næring som fostre. De som ble utsatt for sult i slutten av svangerskapet, utviklet lettere diabetes i voksen alder.

En annen studie undersøkte hungersnød i Kina fra 1959-1961, og viste at barn av mødre som sultet mens de var gravide, har nedsatt leseferdighet, lavere inntekt og mindre sjanse for å gifte seg senere i livet.

Et annet prenatalt helsesjokk med store effekter på spedbarnshelsen, er radioaktiv nedbør, for eksempel etter en ulykke ved et kjernekraftverk. Radioaktiv stråling kan lede til ulike helseskader hos fosteret, inkludert kreft eller defekter i hjerneutviklingen. Etter eksplosjonen ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, ble det umiddelbart dannet en radioaktiv sky som raskt ble spredt over store deler av Nord-Europa, inkludert Sverige.

Derfor undersøkte økonomer i Sverige skoleresultatene til svenske barn som var på fosterstadiet under Tsjernobyl-ulykken i 1986. Resultatene viste at barn som ble utsatt for radioaktiv nedbør på fosterstadiet, gjorde det dårligere på skolen enn barn som allerede var født eller som ble født senere.

Norge ble i mindre grad utsatt for radioaktiv stråling etter Tsjernobyl-ulykken, men deler av Norge ble utsatt for relativt store mengder radioaktiv nedfall etter prøvesprengningene av kjernefysiske våpen på 1950- og 60-tallet.

Sammen med en internasjonal forskergruppe, jobber jeg med å analysere de langsiktige konsekvensene for individer som var på fosterstadiet under testfasen av de kjernefysiske våpnene, sammenlignet med en populasjon som ble mindre utsatt for radioaktivitet som fostre.

Resultatene viser at barn av mødre som bodde på steder som var utsatt for store mengder radioaktivt nedfall mens de var gravide, har lavere intelligens, utdannelse og lønn.

Dette viser at økonomisk ulikhet begynner allerede i fosterlivet. Ikke bare genetiske faktorer, men også mange andre faktorer, har betydning for spedbarns helse og deres suksess senere i livet. Derfor må det være et viktig mål for økonomisk forskning å analysere hva slags intervensjoner som kan gi barn en rettferdig start på livet.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post