Lykkelige mennesker tar mindre risiko
Undersøkelser av nordmenns risikoholdninger viser at er du lykkelig og tilfreds med livet, tar du også færre sjanser.
- Sannsynligvis fordi man vil unngå å miste lykkefølelsen dersom et tap skulle inntreffe, det sosialpsykologene kaller for «mood preservation effect», forklarer professor Fred Schroyen. Han forsker ved Norges Handelshøyskole og har risikopreferanser som ett av sine forskningsfelt.
«Mood preservation»-effekten konkurrerer med «distorted perception»-effekten: det at man underestimerer sannsynlighet for et dårlig utfall når man er i god stemning.
- Vi finner at den første effekten dominerer, unntatt for mennesker som er virkelig høyt oppe. Disse vil bli dominert av den siste effekten, og vil undervurdere sannsynligheten for dårlige utfall.
Mer glad i risiko enn amerikanerne
Schroyen har sett på hvordan holdningen til risiko og usikkerhet er i ulike aldersgrupper, mellom kjønnene, innen ulike lønnsgrupper og i forhold til hvor de bor i landet. Sammen med forskerkollega Karl Ove Aarbu har han kommet frem til at det er store forskjeller innad i befolkningen, også når man justerer for faktorer som alder, kjønn og bosted.
- Nordmenn er ikke spesielt glade i risiko, men i forhold til land som for eksempel USA, har folk i Norge en generelt lavere terskel for å ta en sjanse.
En solid velferdsstat, med et sjenerøst sikkerhetsnett, kan være årsaken til at nordmenn har mindre imot risiko enn amerikanere.
- Relativ risikoaversjon er et mål på hvor sterkt vi misliker risiko. For en person som ikke bryr seg om risiko ligger dette tallet på null. For gjennomsnittsnordmannen ligger dette tallet på fire, mens det i USA blir målt til omtrent åtte når samme metoden blir brukt, forteller Schroyen.
Tallene for Norge er basert på spørreundersøkelser der et representativt utvalg av den norske befolkningen svarte på spørsmål omkring sine holdninger til risiko. Forskerne samlet data fra over 1500 individer.
Alder og kjønn spiller inn
- Norske kvinner er mindre glade i risiko enn norske menn. Dette samsvarer med undersøkelser gjort i andre land og kan være med på å forklare hvorfor lederposisjoner i samfunnet som oftest er besatt av menn, sier Schroyen.
Men dette er ikke hele forklaringen. Selv om det kontrolleres for risikoaversjon har kjønn en separat signifikant effekt på sannsynligheten for å ta en lederrolle.
Alder er også avgjørende for ens risikoholdning. Jo eldre man blir, dess mer styrer man unna risikable alternativer viser forskningen.
Forskerne har også funnet ut at ditt forhold til risiko er med på å bestemme yrkeskarriere og hvor man foretrekker å jobbe. Personer som i større grad mistrives med risiko trekker gjerne inn i offentlig sektor, eller store selskaper, viser tallene til Aarbu og Schroyen. Lavere sannsynlighet for å miste jobben er et sannsynlig motiv.
- Vi ser at de som misliker risiko tenderer til å arbeide i det offentlige. Det kan være fordi man har et større stillingsvern når man jobber i denne sektoren, og at man på den måten unnslipper noe av den risikoen arbeidstakere i privat sektor opplever.
- Store selskaper er også populært blant de som misliker risiko. Arbeidstakerne tenker nok at slike selskaper er mer solide og at å miste jobben er mindre sannsynlig enn det er mindre bedrifter, noe flere andre statistikker også bekrefter, forklarer Fred Schroyen.
Innovasjon og nyskapning
Et lands samlede risikopreferanser har mye å si for økonomisk utvikling. Spesielt innovasjon og nyskapning påvirkes av individenes holdning til risiko.
- For at det skal være vilje til å satse på nye ideer kan ikke frykten for å ta risiko være for stor. Sånn sett kan vi være glad for at nordmenn ikke er mer risikoaverse enn det våre undersøkelser viser, sier økonomiprofessoren.
Også når det kommer til spørsmål omkring helse spiller holdinger til risiko inn. Aarbu og Schroyen finner at relativ risikoaversjon er korrelert med sannsynligheten for at en person røyker. Respondenter med en høyere grad av riskoaversjon har lavere sannsynlighet til å røyke. Derimot fant man ikke noen signifikante sammenhenger mellom risikoreferanser og overvekt.
Tankeeksperiment
I undersøkelsen blir respondentene stilt spørsmål av denne typen:
«Tenk deg at du er den eneste inntekstakeren i din husholdning. Av årsaker utenfor din kontroll blir du nødt til å bytte jobb/arbeid. Du kan velge mellom to jobb muligheter: Jobb nummer 1 garantere deg samme inntekt som du har i dagens arbeid. Jobb nummer 2 innebærer en 50 prosent sjanse for en dobling av den inntekten du har i dag, en like stor sjanse for at din inntekts vil reduseres med en tredjedel. Hva er din umiddelbare reaksjon? Jobb nummer 1 eller jobb nummer 2?»
Respondentene får spørsmålet i flere versjoner, med ulik inntektsreduksjon i jobb nummer to. På den måten avslører forskerne holdning til risiko, og de kan beregne graden av relativ risikoaversjon.
I Norge ble dette tallet som sagt fire. Men hva betyr det at nordmenn i snitt har en relativrisikoaversjon på fire? Forskerne gir følgende eksempel:
«Anta at en arbeidstaker-ut i fra gjennomsnittsledighetsgraden i Norge i de siste ti årene-oppfatter sannsynligheten til å bli arbeidsledig som tre prosent. Dersom hun mister jobben vil hun motta dagpenger fra NAV. Med dagens regler ligger dette på cirka 60 prosent av arbeidsinntekten. Det forventede inntektstapet ligger dermed på 1,2 prosent. En gjennomsnittlig norsk arbeidstaker med relativ risikoaversjon på fire er villig til å oppgi 1 prosent ekstra av sin disponible inntekt for å unngå denne risikoen. Med andre ord vil hun akseptere en økning i trygdeavgifter på om lag 2,2 prosent mot å få utbetalt dagpenger som er like stor som arbeidsinntekten. Det vil si en økning fra 60 til 100 prosent i velferdskompensasjon»
- Dette betyr likevel ikke at det er samfunnsøkonomisk ønskelig å innføre en 100 prosent inntektskompensasjon ved ledighet. Ved full forsikring mot arbeidsledighet er det svært få incentiver igjen for både å beholde jobben eller for å søke ny jobb hvis man blir sagt opp. Allikevel gir eksempelet en pekepinn på hvor mye man er villig til å betale for et sosialt sikkerhetsnett, sier Schroyen.
Finanskrisen kan ha endret oss
Spørreundersøkelsen forskerne benytter ble gjennomført i 2006. Man fant da at de av oss som befinner seg på aksjemarkedet gjerne også utsetter seg for mer risiko på andre arenaer enn de som ikke handler med aksjer.
- Tallene våre er hentet inn før finanskrisen slo til i 2008, og det kan tenkes at denne enkelthendelsen kan ha påvirket investorenes risikoholdninger. Økonomiske beslutninger under usikkerhet er en kombinasjon av to faktorer: holdning til risiko, som er dels medfødt og som er målt ved relativ risikoaversjonsgraden, på den ene siden, og varians eller volatilitet til inntekstmulighetene på den andre siden. Finanskrisen kan ha økt risikoaversjon, men den har også økt volatilitet i markedene. I hvor stor grad mer forsiktige økonomiske beslutninger skyldes det ene eller det andre er et empirisk spørsmål, forteller Schroyen.
Forskeren legger til at de ønsker å se nærmere nettopp på disse problemstillingene med hjelp av nye data samlet inn etter finanskrisen. I tillegg ønsker de å skille ren risikoaversjon fra taps- eller skuffelsesaversjon. Hypotesen er at den relative risikoaversjonsgraden målt per i dag er en kombinasjon av begge holdninger.
Referanse:
Karl Ove Aarbu and Fred Schroyen: Mapping risk aversion in Norway using hypothetical income gambles.
Tekst: Espen Bolghaug