Multinasjonal merverdi
Industriarbeidere som går fra multinasjonale til nasjonale selskap bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn kolleger uten denne erfaringen, viser NHH-forskning. Deler av denne effekten kan spores til kunnskapen de bringer med seg fra sin tidligere arbeidsplass.
Tallenes tale er klar i førsteamanuensis Ragnhild Balsviks artikkel "Is Labor Mobility a Channel for Spillovers from Multinationals? Evidence from Norwegian Manufacturing," som ble publisert i Review of Economics and Statistics tidligere i år.
Industriarbeidere som har erfaring fra multinasjonale selskaper og bytter arbeidsplass til et selskap som ikke er multinasjonalt, bidrar 20 prosent mer til bedriftens produktivitet enn sine kollegaer som mangler denne erfaringen. Balsvik viser at denne effekten er til stedet selv etter at seleksjon av arbeidere er fjernet som mulig årsak.
Ved hjelp av et unikt tallmateriale viser artikkelen at det er en kunnskapsoverføring gjennom ansettelser fra de multinasjonale selskapene til de ikke-multinasjonale, og at denne overføringen forklarer deler av produktivitetseffekten.
Arbeiderne som bringer med seg erfaring fra multinasjonale selskap får en belønning tilsvarende fem prosent bedre lønn enn kollegaer som mangler denne kunnskapen, noe som betyr at de førstnevnte tilfører sin nye arbeidsplass langt mer enn de får betalt for.
Tåkelagt landskap
Da Ragnhild Balsvik ved Institutt for samfunnsøkonomi startet forskningsarbeidet, var produktivitetseffektene fra de multinasjonale selskapene et litt uoversiktlig forskningsfelt med tvetydige resultater.
- Litteraturen og de empiriske studiene som var blitt gjort til da, fant vekselvis positive og negative effekter, men det var omtrent ingen studier som hadde prøvd å se på hvor disse effektene kom fra. Siden Norge på tidspunktet jeg startet hadde unike datakilder som gjorde det mulige å studere disse effektene, valget jeg å prøve selv, sier Balsvik.
Valget av innfallsvinkel var som alltid svært viktig.
- En grunn til de motstridende resultatene var at studiene som var gjort tidligere, kun fanget opp en "gjennomsnittseffekt" for en industri eller en sektor. Men effektene vil jo avhenge av hvor mye kontakt en har med multinasjonale selskaper, og dette kan jo blant annet avhenge av ansettelser, sier Balsvik.
Sistnevnte skulle bli et viktig stikkord i den videre analysen av databanken. Hun fokuserte på om tallene kunne gi henne en indikasjon på om deler av effekten kunne skyldes nettopp kunnskapen arbeiderne tok med seg fra sin multinasjonale arbeidsplass.
Balansekunst
Det videre arbeidet ble delt opp i fire logiske trappetrinn.
- Først var det nødvendig å dokumentere at det er en multinasjonal fordel, som jeg i artikkelen begrunner med lønnspremier. Altså at de multinasjonale bedriftene har råd til å betale sine arbeidstakere bedre enn de ikke-multinasjonale, sier Balsvik.
- Deretter måtte omfanget av arbeidskraftsmobilitet mellom multinasjonale og nasjonale selskaper kartlegges, noe som var omtrent uprøvd i de vestlige økonomiene, fortsetter forskeren.
Denne kartleggingen omfattet 110000 jobbskifter mellom bedrifter i Norge.
- Neste skritt var å estimere produktiviteten til bedriftene i mitt tallmateriale, hvor den absolutt viktigste brikken var å få med hvor stor andel av arbeidsstokken som hadde multinasjonal erfaring.
Til slutt måtte den enkelte arbeidstaker få en fordel av erfaringen sin.
- Det siste trinnet som skulle være observerbart hvis hypotesen stemte, var at den nyansatte som brakte med seg kunnskapene også skulle få nyte godt av dem - altså få betalt for erfaringen sin.
Tredje trinn innrømmer hun var det som ga mest hodebry.
- Her måtte jeg argumentere for at den økte produktiviteten arbeiderne fra de multinasjonale selskapene brakte med seg, ikke bare skyldtes at de var håndplukket av de multinasjonale selskapene, altså at de var best allerede på startstreken av sitt yrkesliv, sier Balsvik
Nøkkelfaktorer
Professor Øystein Thøgersen ved Institutt for samfunnsøkonomi påpeker at Balsviks artikkel retter søkelyset mot noen av de underliggende faktorene som gjør den norske økonomien så robust
- Norsk økonomi er en liten åpen økonomi som er utsatt for sjokk, men når sjokkene kommer har vi en dynamikk og mobilitet som er overraskende høy. Det er denne dynamikken og mobiliteten som gjør at folk beveger seg mellom sektorer og mellom bedrifter innen sektorer, og dette er nøkkelfaktorer i hvorfor Norge klarer seg så bra, sier Thøgersen.
- Balsvik sin analyse kaster jo viktig lys over noen av mekanismene som fungerer i bakgrunnen her, legger han til.
En søskenflokk
Mye tyder på at det er liten grunn til å frykte at norske og utenlandske multinasjonale selskaper posisjonerer seg i norske sektorer. Den norske industrien kan sees på som en familie der lillebror lærer av storebror som har vært ute i den store verden.
Samtidig må man huske at kunnskap ikke bare kommer ovenfra.
- Mitt argument er at kunnskap ikke bare spres med ledere, men med alle arbeidstakere, sier Balsvik.
Hun lover også mer forskning i de samme baner.
- Jeg er i gang med flere prosjekter som ser på effekten av globalisering på arbeidstakerne. Globalisering kan her for eksempel være utenlandske oppkjøp. Hva skjer med arbeidsstokken når en bedrift får utenlandske eiere? Er det en trend i hvem som blir værende og hvem som blir sagt opp eller forlater arbeidsplassen?
Forskning på den typen problemstillinger kan også få politiske implikasjoner.
- Pressen er ofte kritisk til hvordan det vil gå med norske arbeidsplasser med den økende internasjonaliseringen. Men Balsviks analyse viser jo at dette har mange positive effekter. Vi må slutte å male fanden på veggen, sier Thøgersen.
Et sterkt bidrag
Som instituttleder er Thøgersen også svært fornøyd med at Balsvik publiserer som eneforfatter i et bonusgivende tidsskrift.
- At det blir levert på et slikt nivå bra både for instituttet og for NHH, sier han.
- Høyskolens ledelse har tydeligere enn noen gang tidligere proklamert at vi skal bli blant de bestehandelshøyskoler i Europa om noen år. Veien dit går langs den smale sti, altså publikasjoner i de tunge tidskriftene. Vi skal levere langs denne dimensjonen, og det setter Balsviks prestasjon i rett kontekst, sier Thøgersen.
Ragnhild Balsvik: "Is Labor Mobility a Channel for Spillovers from Multinationals? Evidence from Norwegian Manufacturing," Review of Economics and Statistics, vol. 93, nr. 1, februar 2011.
Tekst: Kyrre Kjellevold