Hjernen avslører dine valg
For første gang i Norge gjennomføres en nevroøkonomisk studie. Økonomer og hjerneforskere har gått sammen for å studere hvordan hjernen jobber når du tar beslutninger. Målet er å vise at vi ikke misliker ulikhet, men urettferdighet.
Leger, psykologer og radiografer har blitt med forskere fra NHH på et historisk norsk forskningsprosjekt. Forskerteamet vil studere hva som skjer i hjernen når mennesker gjør økonomiske valg og vurderinger.
Nevroøkonomi er et tverrfaglig felt der en kobler økonomisk teori om menneskers beslutningsprosesser med kunnskap om hjernen og kognitive prosesser, et fagområde som har vært forsket på internasjonalt, men ikke i Norge.
Misliker ulikhet? Nei, mener forskerne
- Har du metall i kroppen? Ikke det. Bra. Pacemaker? Dren i hodet?, spør radiograf Turid Randa. Hun tar en siste kontroll med første forsøksperson, Andreas Bakkerud.
Bakkerud er snart ferdig med mastergraden i finans ved NHH. Han er en av et 40-talls frivillige NHH-studenter som deltar i Norges første nevroøkonomiske forskningsprosjekt. Han blir klargjort for skanning i MR-maskinen. Snart skal forskerne få tilgang til hjerneaktiviteten hans via en metode som har vært brukt i internasjonale nevroøkonomiske studier; fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging). Dette gir forskerne mulighet til å se hvordan ulike hjerneområder bidrar til økonomisk beslutningstaking.
Fagfolkene i Bergen har et djervt utgangspunkt. Etter at en amerikansk forskergruppe fikk publisert en artikkel i prestisjetidsskriftet Nature, reagerte forskere ved NHH. I Nature hevdet forskergruppen at de hadde funnet nevronalt bevis for at folk misliker ulikhet.
- Vi leste artikkelen Neural evidence for inequality-averse social preferences og tenkte at dette måtte vi gripe fatt i og utvikle. Vi ønsker å tilbakevise tolkningen i denne artikkelen og påviseat folk ikke har aversjon mot ulikhet som sådan, men misliker urettferdighet - og at vi noen ganger synes at ulikhet er rettferdig, sier professor Alexander W. Cappelen.
Fordelingsvalg og hjerneaktivitet
Gjennom brillene ser forsøkspersonene en dataskjerm med oppgaver han skal løse.
Oppgavene består av valg der han skal distribuere penger mellom seg og andre. I forkant av skanningen har forsøkspersonene utført en reell arbeidsoppgave, som skal lønnes. Når de ligger i MR-maskinen, blir de stilt overfor en rekke valg ut fra hva de synes er rettferdig fordeling av pengene.
Valgene er synkronisert med hjerneaktiviteten, og mens de vurderer pengefordeling mellom seg og andre, måler forskerne den nevrologiske aktiviteten i områder i hjernen som har vist seg å være involvert i vurderingen av pengebelønninger. Hjernens belønningssenter er sensitivt, og forskerne kan på bakgrunn av valgene og den nevrologiske aktiviteten vurdere og tolke sammenhengene.
Internasjonal mottakelse
Professor og hjerneforsker Kenneth Hugdahl er leder for fMRI-gruppen i Bergen, som NHHs forskere samarbeider med. Denne gruppen er Nasjonalt kompetansesenter i funksjonell MR, som består av en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.
- Dette er et unikt samarbeidsprosjekt. Det er en spennende utvikling for oss hjerneforskere når økonomer i sterkere grad interesserer seg for denne tilnærmingen. Hva som ligger bak dette, om biologien og hjerneforskning har fått en større innpass i samfunnsvitenskapene de siste årene, det skal jeg ikke jeg si noe om, men dette er en interessant uvikling for også for oss, sier Hugdahl.
- Hvorfor det?
- Vi lever vanligvis i en «kunstig» verden, og det er like interessant for oss som det er for økonomene å prøve ut noen av våre forskningsmetoder på noe som direkte har samfunnsmessige relevans.
- Har du tro på at det skal komme nye, anvendelige funn?
- Jeg tror ikke bare at det vil komme nye funn og nye resultater. Jeg tror ideen og tankene som forskerne ved NHH har, også vil kunne slå gjennom utenfor Norge. Dette kan få en internasjonal mottakelse. Prosjektet er i helt i forskningsfronten, sier Hugdahl.
Nature-artikkelen
De amerikanske forskerne fant altså nevronale bevis på at folk misliker ulikhet. Forskerne i Bergen ønsker å ta funnene et steg videre, mener Cappelen.
- Dette er godt eksempel på at forskere bygger på hverandres resultater. Vi argumenterer mot tolkningen av funnene som ble presentert i Nature, men det betyr ikke at funnene er uinteressante eller feile. Det er primært tolkningen av funnene som evidens for at at folk generelt misliker ulikhet, som vi ønsker å teste.
- Hvorfor, tror du, gjør ikke forskerne som publiserte i Nature et skille mellom ulikhet og urettferdighet?
- Artikkelforfatterne hadde en spennende idé, nemlig å vise nevronalt at folk misliker ulikhet i en bestemt situasjon, og at gleden over at ulikhet reduseres, ikke er fundamental forskjellig fra gleden over å motta penger selv. Dette er viktig for økonomer, for du kunne tenkt deg at hensynet til rettferdighet og ulikhet var noe påklistret og at den grunnleggende sterke drivkraften var egeninteresse og et ønske om mest mulig penger til seg selv.
Samarbeidet i Bergen er grunnforskning, sier Cappelen, som mener det vil gi bedre innsikt i hvordan mennesker tar økonomiske beslutninger. Spesielt for økonomer, som har hatt en forenklet bilde av hvordan du tar beslutninger, vil dette være nyttig, mener han.
- Økonomifaget har tradisjonelt basert seg på en stilisert modell om at folk primært er motivert av egeninteresse, og dette ett av flere bidrag som kan vise at menneskelig motivasjon er mer kompleks enn vi har antatt. Dette kan øke forståelsen for hvordan folk tar beslutninger i markeder og i andre situasjoner.