Foros og Steen kjenner godt prismønsteret på bensin i Norge. Med data som strekker seg tilbake til 2003 har de undersøkt strategien til bensinkjedene.

Det er på grunnlag av nesten 30 000 prisobservasjoner at Foros og Steen hevder at stasjonene koordinerer prisene. De mener at myndighetene nå må nekte oljeselskapene å publisere veiledende priser på sine nettsider.

Flere forklaringer

- Det er ikke noe problem at selskapene styrer prisen på sine heleide stasjoner, det som er spesielt er at de ulike bensinselskapene følger samme mønster, sier professor Frode Steen.

NHH-forskerne har latt tvilen komme bensinstasjonene til gode, og utforsket de andre tenkelige årsakene til at alle selskapene følger samme mønster. Etterspørsel kan ikke forklare mønsteret.

- Bensinetterspørselen vet vi lite om, men vi det ville være rart om den følger en slik ukesyklus. Så vi tror ikke den kan forklare prismønsteret. I tillegg ser vi at mønsteret endret seg plutselig for hele landet i påsken 2004. Før påsken var prisen høyest på torsdag, etterpå ble den høyest på mandag. Siden da har mandagsmønsteret fortsatt nå gjennom fire år. Dersom det var etterspørsel i løpet av uken som styrte prismønsteret, virker det rart at denne etterspørselen plutselig skulle endre seg etter påsken 2004, sier Steen.

Kostnader kan ikke forklare mønsteret

Prismønsteret kan også skyldes bensinstasjonenes kostnader. Bensinens innkjøpspris i det europeiske markedet, også kalt Rotterdamprisen, utgjør en stor del av stasjonenes kostnader. Hvis innkjøpsprisen på bensin fulgte samme ukentlige mønster, kunne det forklare prisbanen siden det ville påvirke selskapene likt.

- Rotterdamprisens variasjon i løpet av en uke er neglisjerbar, den er under ett øre, sier Steen. Rotterdamprisen pluss skatter og avgifter utgjør 89 prosent av kostnadene til bensinstasjonene. Den gjenværende "kronen" skal dekke faste utgifter som lønn til ansatte og leie av stasjonen. Disse kan man heller ikke lett tenke seg at følger noe ukentlig mønster.

At prisen følger mønster med plutselige hopp og jevn nedgang er ikke ukjent, det kalles Edgeworth-konkurranse, forklarer Steen. Teorien sier at konkurransen presser prisene ned helt til de når et nivå hvor det er uholdbart å kutte dem mer.

- Vi har sett på undersøkelser av bensinpriser fra USA og Canada. Prismønstrene der er ikke på langt nær så regulære som det vi ser i det norske markedet. Det vanlige er at lokal konkurranse driver ned prisen til den når et nedre punkt der en aktør til slutt ser at prisen er så lav at han ikke tjener penger lengre. Da setter han opp prisen og de andre følger typisk etter, sier Steen og peker på at i det norske markedet har prisen med svært stor regularitet hoppet opp hver syvende dag, mandag ettermiddag.

Koordinering er lønnsomt

- Konklusjonen er at verken etterspørsel, kostnader eller lokal konkurranse alene kan forklare mønsteret. Det vi ser i Norge er forskjellig fra det vi ser i andre land. Selskapene har en felles forståelse om å gjøre dette. De bruker veiledende pris som et middel, som et referansepunkt slik at de kan nullstille konkurransen. De passer på å avslutte konkurransen på mandag - og deres verktøy er den anbefalte prisen. Vi observerer ingen avvik fra dette systemet hos de stasjonene hvor vi har data for dette.

Kundene er ikke tjent med denne situasjonen. Priskoordineringen må nødvendigvis bety høyere priser, ellers ville det ikke være verdt selskapenes bruk av ressurser.

- Det vi finner er at marginene til bensinstasjonene ble 14 - 23 prosent høyere etter påsken 2004, sier Steen. Altså har dette klart vært positivt for bensinstasjonene, men på bekostning av kundene.

Det er dyrt for kundene at selskapene klarer å koordinere prisene sine så godt. Den beste måten å hindre koordinering på, er å legge til rette for konkurranse, mener forskerne. De hevder at det må bli vanskeligere for selskapene å sende tydelige prissignal.

- Vi tror at det ville blitt mye vanskeligere å koordinere prisene slik som nå, hvis bensinselskapene ikke kunne annonsere veiledende pris på hjemmesidene sine. Vi ser ingen grunn til at disse selskapene skal få lov til å publisere denne prisen, sier Steen til Paraplyen.

Tekst: Per Bjarte Ulvedal Nes



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post