Almås er en del av en forskergruppe fra NHH og Universitetet i Oslo som har studert utviklingen i den norske inntektsfordelingen fra 1986 til 2005. Utviklingen i inntektsfordelingen har deretter blitt satt i sammenheng med forskning gjort på nordmenns syn på urettferdighet.

Denne studien konkluderer med at selv om ulikheten i arbeidsinntekt i Norge har sunket noe i denne perioden, har likevel urettferdigheten i fordelingen økt.

Urettferdighet mellom kjønnene

- Inntektsulikhet oppfattes ofte som urettferdig. Forskning viser likevel at de fleste synes noen typer ulikhet er uproblematisk, mens andre former for ulikhet er urettferdige. For eksempel kan det være slik at hvis en arbeidstaker jobber dobbelt så lange dager som en annen, og samtidig tjener mer, så er dette uproblematisk, mens hvis kvinner tjener dårligere enn menn selv om de jobber like mye og har den samme utdannelsen, oppleves dette som urettferdig, forklarer Almås.

- En ting som bidrar til å redusere standard ulikhet, er at kvinners inntekt har økt mer enn menns inntekt - det vil si at ulikheten mellom kjønnene er redusert i denne tjueårsperioden. Men det i seg selv er ikke nok til å konkludere at urettferdigheten mellom kjønnene er blitt redusert. Det interessante spørsmålet er ikke bare hvorvidt kvinner har økt sin inntjening, fordi kvinner også har økt sin arbeidsinnsats i lønnet arbeid - kvinner arbeider flere timer per uke i gjennomsnitt nå enn de gjorde i 1986.

- Dermed blir det interessante spørsmålet hvorvidt den økte inntjening til kvinner tilsvarer økningen i timeantall. Det viser seg at selv om ulikheten mellom kvinner og menns inntjening har sunket betraktelig, har urettferdigheten mellom kjønnene ifølge vårt mål kun endret seg ubetydelig, fastslår den unge forskeren.

Offentlig sektor sakker akterut

I følge Almås har også lønnsforskjellene mellom arbeid i offentlig og privat sektor økt.

- Mens arbeidstakere i offentlig sektor i 1986 tjente noe mer enn ansatte i privat sektor, tjente ansatte i privat sektor 10 prosent mer enn ansatte i offentlig sektor i 2005. Dette er også en utvikling som kan oppfattes som urettferdig hvis en mener at de ansatte i offentlig sektor arbeider like mye og har den samme utdannelsen som dem i privat sektor, argumenterer Almås.

- Men i vårt arbeid har vi også åpnet opp for at denne ulikheten ikke er urettferdig. Det at offentlig sektor tilbyr andre goder i tillegg til lønn i forhold til privat sektor, for eksempel sikkerhet eller gunstigere arbeidstid, og at folk velger hvorvidt de vil jobbe i det private eller det offentlige, kan være argumenter for at denne type ulikhet likevel ikke er urettferdig, påpeker Almås.

- Selv når vi antar at denne typen ulikhet ikke er urettferdig, finner vi at den totale urettferdigheten har økt fra 1986 til 2005. Det er altså ikke de økte forskjellene mellom privat og offentlig sektor som driver resultatene i undersøkelsen.

Desentraliserte lønnsforhandlinger

Desentraliserte lønnsforhandlinger kan i følge Almås være en annen årsak til at lønnsfordelingen oppfattes som mer urettferdig.

Der lønnsforhandlingene før i stor grad var preget av sentraliserte forhandliner der det i stor grad ble framforhandlet lik lønn for ulike yrkesgrupper er lønnsoppgjøret i dag i langt større grad preget av fleksible og individuelle forhandlinger.

- Hvis man mener at det bør være lønnslikhet mellom yrkesgrupper som har like lang utdanning var det større rettferdighet da vi hadde større grad av sentralisering i lønnsforhandlingene, konstaterer Almås.

Sosial reproduksjon

Et annet og kanskje ikke helt uventet funn i Almås' undersøkelse er at sosial bakgrunn har mye å si for lønnsnivået.

- Spesielt i forhold til utdanningslengde er det tydelig at foreldrenes bakgrunn er styrende i forhold til lengden på utdannelsen til etterfølgende generasjoner. Dette er igjen utslagsgivende i forhold til lønnsnivå, forklarer hun.

Alder

Almås har også funnet at det fortsatt er slik at inntekt øker med alderen frem til et visst punkt før den går noe ned igjen, men at perioden for topp inntjening har forskjøvet seg.

- Der man i 1986 ser at arbeidstakere tjente mest i alderen mellom 40 og 49 år, ser man at det i 2005 er arbeidstakerne mellom 50 og 59 år som tjener best, kommenterer Almås.

Tekst: Torgeir Uber Nærland



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post