Disputas: Økonomistyring i norske grunnskoler
Fredag 11. april holder Liv Bente Hannevik Friestad prøveforelesning, og hun disputerer samme dag for sin doktorgradsavhandling Design and Use of Management Accounting and Control Systems in Norwegian Primary and Lower Secondary Schools.
Disputasen holdes klokken 12:15 i Karl Borchs auditorium. Prøveforelesningen foregår fra 10:15 til 11:00 samme sted, og har tittelen Performance Measurements in Schools - What Information Does It Give?
Avhandlingens overordende formål er å studere utforming og bruk av økonomistyringssystemer i norske grunnskoler. Hovedperspektivet i avhandlingen er om og hvordan Management Accounting, dvs. interne styringsdata, har eller kan bidra i styringen av skoler.
Særdeles lite forskning på feltet
Avhandlingen består av fire essays. Det første sammenligner samfunnsøkonomisk skoleforskning og forskningen på skole og utdanning innenfor økonomisk styring og undersøker kommunikasjon og læring mellom de to disiplinene. Studien finner at skolenivå tilsvarende norsk grunnskole har blitt ofret lite oppmerksomhet innenfor internasjonal økonomistyringsforskningen og at det er publisert særdeles lite innen for eksempel kostnadsanalyse og prestasjonsmåling. Studien finner også at det er tilnærmet ingen kommunikasjon og læring mellom de to disiplinenes skoleforskning.
Skolereformene endrer lite
De øvrige essays studerer utforming og bruk av økonomistyringssystemer og -modeller innenfor norsk grunnskole. Disse essays tegner et bilde av enkle og dels mangelfulle økonomistyringssystemer i norsk grunnskole. På kommune og skolenivå er hovedfokuset å unngå budsjettoverskridelser, og det er lite fokus på å kontrollere elevers læring og utvikling. Verken rektorer, kommuner eller statlige myndigheter kontrollerer omfanget av tjenester og aktiviteter på skolenivå, for eksempel at elevene får det antallet undervisningstimer de har krav på og/eller at lærere underviser det antallet timer de er betalt for. De typer prestasjonsmålingssystemer som brukes av overordnede myndigheter gir mangelfull informasjon om skolers innsats for og bidrag til elevers læring og utvikling. I tillegg indikerer studiene at reformer innført med det formål å motivere til bedre skole for de tilgjengelige ressurser, har ført til tilsynelatende, men i praksis kun marginale, endringer innen skolene. Det samme gjelder hvordan kommunene fordeler ressurser til skolene.
Implikasjoner for fremtidige reformer?
Avhandlingen bidrar med kunnskap om utforming og bruk av økonomistyringssystemer i skoler. Videre bidrar forskningen til økt innsikt i effekter av reformer og hvorfor reformer ikke fører til de forventede og ønskede endringer. Diskusjonen av aktivitetsmål som supplement til tradisjonelle resultatmål for skoler, samt kunnskapen om økonomistyringssystemene i skolene og de begrensede effekter av reformer bør også kunne ha potensielle implikasjoner for framtidig utforming av reformer og politisk styring av skoler og utdanning.
Hovedveileder for avhandlingen har vært professor Trond Bjørnenak. I bedømmelseskomitéen sitter professor Sven Model (Manchester Business School), professor Åge Johnsen (HiO) og førsteamanuensis Katarina Östergren (NHH).
Prøveforelesningen og disputasen er åpen for alle interesserte tilhørere. Avhandlingen kan skaffes ved å kontakte presse@nhh.no.
Forfatter: Redaksjonen