Avhandlingen består av tre arbeider som belyser produksjon av humankapital fra to forskjellige vinkler.

De to første arbeidene er fellesarbeider med professor Kjell G. Salvanes (NHH) og Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), og bruker historiske folketellingsdata og nyere administrative datakilder til å se på oppvekstvilkårs betydning for folks arbeidsmarkedsutfall som voksne.

Nabolaget har fått mindre betydning

Det viser seg at mens familiens betydning ser ut til å ha hatt en stor og nær konstant betydning har nabolagets betydning for utdanning og inntekt som voksen blitt langt mindre om en sammenlikner fødselskohortene 1946-1955 med 1956-1965 kohortene. Dette resultatet er publisert i Economic Journal (2006).

Ungdomsskolen viktig

Oppfølgingsstudiet ser på i hvilken grad utvikling av skolesystemet (med en ungdomsskolereform på 1960-tallet) kan forklare denne utviklingen.

Vi konkluderer med at ungdomsskolen bidro noe til en reduksjon i nabolagets betydning, og at det er lite variasjon mellom ungdomsskolene i deres bidrag til elevenes voksenutfall. Disse resultatene er publisert i Swedish Economic Policy Review (2003).

Nytt utgangspunkt

Det siste arbeidet i avhandlingen bruker også administrative datakilder men har et annet metodologisk utgangspunkt.

Mens de to første arbeidene bruker deskriptive redusert-form metoder tar dette arbeidet utgangspunkt i at individer hvert år maksimerer forventet neddiskontert livløpsinntekt ved å velge å arbeide i offentlig eller privat sektor, gå på skole eller være hjemme.

Variasjon i pensjonssystemer i offentlig og privat sektor brukes til å identifisere forskjellige ferdighetsteknologier i offentlig og privat sektor. Undersøkelsen avdekker stor heterogenitet i ferdighetsteknologier. En tenkt reform av folketrygden reduserer livsløps arbeidstilbud.

Erik Ø. Sørensen er utdannet cand.oecon ved NHH. Han jobber nå som stipendiat ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post