Vi underviser jo studenter i dette. Da må vi ta egenmedisin
Helge Thorbjørnsen
NHH lot kunstig intelligens kamuflert som rektor gjennomføre strategisamtaler. Nå ønsker flere å ta i bruk denne professorgjengens metode.
«Hei, du!»
En smilende Helge Thorbjørnsen popper opp på skjermen i grå blazer. Rektoren er full av spørsmål.
«Hva er NHHs sterke og svake sider? Hva bør vi gjøre mer eller mindre av?»
Han ber om hjelp.
«Jeg håper du vil dele dine tanker med meg i en kort samtale!»
Men rektor Thorbjørnsen er ikke alene. Han har alliert seg med kunstig intelligens.
Vi underviser jo studenter i dette. Da må vi ta egenmedisin
Helge Thorbjørnsen
I løpet av få uker har over 800 studenter, ansatte, alumni og samarbeidspartnere av NHH gjennomført digitale én-til-én-samtaler med en kunstig intelligent intervju-bot, forkledd som rektor Helge Thorbjørnsen.
Resultatet den mest omfattende interessentanalysen i høyskolens historie og en helt ny måte å gjøre strategiarbeid på.
– Vi sendte i praksis Helge Thorbjørnsen ut på nærmere tusen intervjuer, sier professor ved NHH, Alexander S. Lundervold. Han har utviklet løsningen sammen med Eirik Sjåholm Knudsen og Lasse B. Lien. De er alle professorer ved Institutt for strategi og ledelse.
Les saken til Teknisk Ukeblad/digi.no om prosjektet
Initiativet kom fra rektor Helge Thorbjørnsen selv. Da ny strategiplan for 2026-2029 kom på bordet, ville NHHs eksperiment-glade rektor tenke nytt. En tradisjonell strategiprosess skjer gjennom innleide konsulenter, intrikate skjemaer, gule lapper og standardiserte spørreundersøkelser.
– Men vi har jo ekspertise på strategi her på huset på NHH. Samtidig ligger det enorme muligheter i kunstig intelligens i å hente data og samle inn beslutningsstøtte. Vi underviser jo studenter i dette. Da må vi ta egenmedisin, sier Thorbjørnsen.
Fra diskusjonene om mulighetene startet, til KI-løsningen var ferdigtestet og klar til bruk, tok det tre intense uker. I oktober ble en lenke sendt ut til deltagerne.
De strukturerte intervjuene var satt opp til å vare 10–15 minutter. I motsetning til tradisjonelle spørreundersøkelser, var dette altså faktiske samtaler med oppfølgingsspørsmål, avklaringer og guiding underveis.
Boten var instruert til å gå gjennom flere ulike faser i intervjuet, avhengig av hvem den snakket med: studenter, ansatte, alumni eller partnerbedrifter.
Den kunne gi rom for lengre resonnementer – men også styre samtalen tilbake på sporet når noen var i ferd med å gå seg helt ut på viddene. Det skjedde med noen.
Samtaledesignet var avgjørende for best mulig flyt, ifølge hjernene bak. For eksempel at boten viste at den forsto, uten å bli gjentagende og anmassende. At den førte en høflig og varm tone, uten å bli for «KI-ete», i betydningen overentusiastisk og smiskende.
Et bevisst grep var å la rektor-boten bruke litt tid på å «tenke», blant annet ved å strømme svarene gradvis, som om teksten ble skrevet.
– Hvis den svarer på et halvt sekund - «bang!», blir folk skeptiske. Små menneskelige detaljer betyr mye for opplevelsen, sier professor Alexander S. Lundervold.
Underveis lå det hele tiden et bilde av rektor Thorbjørnsen ved siden av teksten.
Knudsen og Lundervold, som har analysert samtlige samtaler, sier at de lengste varte opp mot 45 minutter – en halvtime «på overtid».
– Flere ga uttrykk for at det var gøy og meningsfullt underveis, sier Lundervold
– I sum gir dette en helt annen måte å kommunisere med kunstig intelligens på, legger Sjåholm Knudsen til.
– Man er gjerne vant til å stille spørsmål til Chat GPT og få fryktelig lange svar tilbake. Her er det KI som stiller deg spørsmål, og samtaledesignet som ligger bak gir en helt annen opplevelse. Du får oppfølgingsspørsmål, det er “ping pong”, frem og tilbake. Da blir kvaliteten på det du får inn noe helt annet enn ved en vanlig spørreundersøkelse, sier Knudsen.
NHH har allerede mottatt en rekke henvendelser fra andre organisasjoner som ønsker å bruke samme metode i sitt strategiarbeid, inkludert store virksomheter.
Men professorene er tydelige på én ting: Dette er ikke en ferdig app, som bare kan benyttes som om det var hyllevare. Det er ikke kunstig intelligens som lager strategi.
– Det er strategi som lages med KI som verktøy. Verdien ligger i hvordan prosessen er designet rundt teknologien, sier Knudsen.
Uansett: På få uker har altså NHH hentet inn et datamateriale som tidligere ville tatt månedsvis å bygge opp.
Strategiprofessor Lasse B. Lien trekker frem to superfordeler med metoden, foruten langt bedre datagrunnlag:
I tillegg til intervjuene er KI også benyttet til å lage såkalt omverdensanalyser og konkurrentanalyser, basert på eksisterende kilder og rapporter. Alt dette mates inn i strategiprosessen.
Jeg tror folk sensurerer seg mindre enn i spørreundersøkelser.
Helge Thorbjørnsen
– Det har gått over all forventning. Jeg har nå en strategirapport jeg kan levere til styret basert på rundt 800 kilder, sier Helge Thorbjørnsen.
Og materialet er ikke statisk.
– Jeg som rektor kan chatte videre med dataene.
Han trekker særlig frem én stor fordel ved nybrottsarbeidet:
– Dybden. Jeg tror folk sensurerer seg mindre enn i spørreundersøkelser. De utdyper, nyanserer, og tar samtalen i retninger vi ikke hadde forutsett. Det gir helt andre innsikter.
Blant annet kom det tydelige tilbakemeldinger om forbedringsmuligheter i masterprogrammene, på tvers av studenter, alumni, ansatte og partnere.
– Det var overraskende og ekstremt nyttig, sier Thorbjørnsen.
Han utelukker ikke at løsningen på sikt kan kommersialiseres.
– Hvis fagmiljøene ønsker å ta dette videre, vil NHH støtte det.
Men det viktigste er effekten internt, fremhever han.
– Det gir en helt annen legitimitet og forankring til en strategiprosess når alle får være med å spille inn synspunkter.
Nå blir den enorme mengden av data viktig, ikke bare for strategiplanen, men videre handlingsplaner og implementering av tiltak.
– Også dette arbeidet vil få mer fart når alle i organisasjonen har fått sagt sitt på forhånd, tror rektor Thorbjørnsen.