Vi trenger lavere skatter enn vi selv forstår
Hvorfor er det så få i den offentlige debatten som bryr seg om skattelette for alle?
Slik gjør vi strømkablene populære
En ny undersøkelse tyder på at dobbelt så mange nordmenn blir positive til strømkabler til utlandet dersom de mottar en bonus ved ekstremt høye strømpriser.
Hvordan ville folk reagert om prisen på snømåker plutselig steg kraftig dagen etter et snøfall, kun på grunn av akutt knapphet?
Det er forsket på akkurat dette spørsmålet – og resultatene kan lære oss mye om hvorfor folk misliker strømkablene til utlandet.
Folk synes nemlig en slik prisoppgang på snømåker er veldig urettferdig. Man aksepterer at priser øker dersom kostnadene til å lage produktet øker, men ikke at prisene øker bare fordi det blir knapphet.
Strømmarkedet fungerer dessverre nøyaktig slik folk ikke liker.
Da prisen på strøm plutselig økte til 13 kroner noen timer 12. desember i fjor, skyldtes det at det plutselig var mye knapphet på strøm den dagen – blant annet fordi det blåste lite i Europa. Men kostnaden ved å produsere norsk strøm var fortsatt svært lave.
Utenlandskablene kan altså gi både dyrere strøm til forbrukerne og en ekstrem variasjon i prisene. Det burde ikke komme som en overraskelse at dette er upopulært blant folk flest, til tross for at handelen med strøm gjør staten rikere og at mesteparten av tapet dekkes av strømstøtten.
Kan vi gjøre noe mer for å øke støtten til utenlandskablene?
I en spørreundersøkelse spurte jeg nordmenn om de ønsket å beholde eller stenge utenlandskablene. Kun 25 prosent svarte at de ønsker å beholde utenlandskablene.
Halvparten fikk spørsmålet om de ønsker å beholde utenlandskablene dersom de får en direkte utbetaling hver gang strømprisen overstiger fjorårets høyeste nivå. I dette tilfellet vil nesten 50 prosent beholde utenlandskablene, og denne økningen er statistisk signifikant. Det betyr at dobbelt så mange er positive til strømkablene hvis de får en bonusbetaling på dager med ekstra høye priser. Totalt 215 nordmenn svarte på undersøkelsen
Høyre selger bestemoren sin for at de rikeste skal slippe formuesskatt
Høyre og NHO vil at «gamle damer med litt formue» skal betale formuesskatt, mens de aller rikeste skal få slippe.
Den massive mediedekningen av de høye strømprisene 12. desember viser hvor viktig det er å ta på alvor at folk frykter og misliker dager med ekstreme strømpriser.
En løsning der høye strømpriser gir mer penger på bankkontoen, kan gjøre at folk ser på varierende priser som noe positivt. Dermed vil ikke avisene kunne skape skrekkoppslag om høye strømpriser, fordi folk flest vil håpe at prisene blir høye nok til å utløse en bonus.
En slik bonusordning har mange fordeler sammenlignet med en makspris på strøm, som er et annet foreslått tiltak for å unngå at folk skal oppleve ekstreme strømpriser. I stedet for at norske elbileiere skal lade akkurat når det ikke blåser i resten av Europa, så er det jo bedre at prisene signaliserer at det er knapphet på strøm og at man bør lade bilen noen timer senere. Så kan den norske stat heller selge den samme strømmen veldig dyrt til desperate europeere og betale ut pengene til oss nordmenn etterpå.
Det er selvfølgelig mange nordmenn som ikke har muligheten til å flytte strømforbruket sitt til det begynner å blåse igjen i Europa. Men hvis alle får en bonus tilsvarende hva man typisk bruker på strøm, så kan man jo velge selv om man vil bruke pengene på å lade bilen til skyhøye priser eller la bilen stå og bruke pengene på noe annet.
En slik bonusordning fungerer både som forsikring og omfordeling fra den rike staten til folket. Det er egentlig meningsløst at folk skal gå rundt og frykte at det skal komme dager med ekstreme strømpriser når staten tjener aller mest på strømhandel akkurat disse dagene.
Det er uansett viktig å ta motstanderne mot strømkabler til utlandet på alvor, for argumentene deres er ikke urimelige. Det ser vi hvis vi tar et skritt tilbake og undersøker noen av grunnene til at vi i det hele tatt ønsker å sikre utenlandshandel med strøm.
Fra sentralbanken i Finland til en PhD ved NHH
– Makroøkonomi har alltid fascinert meg. Med solid erfaring som økonom i Finlands Bank, tar Heidi Koponen kunnskapen sin videre i en forskerkarriere ved NHH.
For det første er handel med andre land generelt bra, fordi det gir effektiv utnyttelse av ressurser – og gevinster til den norske stat.
For det andre gjør dagens ustabile, politiske situasjon det viktig for Europas energisikkerhet å ha stabil energioverføring fra Norge, og dette er definitivt en tid for å holde seg inne med sine allierte.
For det tredje satser andre deler av Europa stort på vind- og solenergi. Jo mer disse landene kan knytte sitt marked til vår stabile vannkraft, jo mer lønnsomt blir det for dem å fortsette å satse på slike grønne, men ustabile løsninger.
Siden klimaproblemene er globale, bør vi ønske at andre land satser mer på grønn energi – spesielt når vi i tillegg kan tjene mye på å selge dem dyr strøm når vinden deres uteblir.
Men selv om disse tre grunnene er gode, gagner de ikke norske husholdninger direkte. Og i et demokrati er det folkets vilje som seirer til slutt. Hvis politikerne mener alvor med å beholde utenlandskablene, bør de finne løsninger som gjør kablene mer populære.
Bonuser ved ekstreme priser kan være en slik løsning.
Innlegget var først publisert i DN 16. januar 2025.