Lite relevante tall gir ingen meningsfull skattedebatt
Formuesskatten demper fremtidig verdiskaping og velferd. Effekten er vanskelig å tallfeste, men investeringstall indikerer at den er betydelig og at den svekker norsk økonomi.
Alumnipils "avslører": - Hvor uenige er de om formuesskatten?
Diskusjonen om formuesskatten har gått høyt blant flere NHH-forskere, men på NHHs alumnipils i Bergen var det større enighet enn forventet. Til tross for nyanserte argumenter, støttet to tredjedeler av de frammøtte en avskaffelse av formuesskatten.
Resultatet kom frem i en uhøytidelig håndsopprekning blant de ca 25 fremmøtte etter debatten.
– Aktuelt tema
En tredjedel vil beholde en justert og forbedret formuesskatt.
Alumniansvarlig på NHH, seniorrådgiver Morten Hilt, sier at hensikten med arrangementet ikke var å komme frem til et endelig svar, ja eller nei, til formuesskatt, men derimot en god debatt.
– Vi ønsker å skape bedre forståelse for målet med og virkningen av formuesskatten. Det synes jeg vi klarte, sier han.
Den faglige debatten om formuesskatten har gått høyt mellom en rekke forskere ved NHH, særlig gjennom serien med kronikker i Dagens Næringsliv. Da to forskere fra hver «gruppering» møttes til debatt på NHH sitt alumniarrangement, ble det snart klart at Jøril Mæland, førsteamanuensis ved Institutt for finans og Ole-Andreas Elvik Næss, postdoktor ved Institutt for foretaksøkonomi, er enige om mye i debatten.
Alle skatter har negative virkninger
De to er enige om at alle skatter har negative virkninger ved at de påvirker effektiviteten i økonomien og investeringsviljen. Samtidig har skatt betydelig innvirkning på fordelingen i samfunnet. Det er i avveiingen mellom disse hensynene at de to debattantene skiller lag i vurderingen av formuesskatten. Samtidig er de enige om at formuesskatten utgjør en så liten andel av statens inntekter at den på ingen måte er avgjørende for velferdsstaten og statsfinansene.
Jøril Mæland argumenterer for at formuesskatten har klare negative effekter på investeringene, og særlig på investeringer i ventureselskaper. Dette er voksende selskaper som er i en fase 2 etter gründerfasen. Formuesskatten ødelegger incentivene til investeringer i slike selskaper ettersom den inntrer før investeringene gir avkastning og et godt grunnlag for utbytte.
– Vi bør fjerne formuesskatten på grunn av effekten på investeringene, og det haster med å få opp investeringene i Norge, hevdet hun.
Vinner aldri "race to the bottom"
Ole-Andreas Elvik Næss argumenterte for at en forbedret formuesskatt sørger for at også de aller rikeste i samfunnet får en rimelig skattebyrde. Han ser ikke at det er andre, aktuelle og sannsynlige skatter som kan innføres som oppnår den samme effekten. Med en forbedret formuesskatt mener han et system der bunnfradraget økes vesentlig, gjerne til 50 mill kr, og et system der all formue verdsettes likt.
– Ingen prøver engang å få formuesskatten til å treffe likt. Dette ødelegger skattemoralen, hevdet han.
De to forskerne var også enige om Norge verken kan eller bør forsøke å vinne et «race to the bottom» i internasjonal skattekonkurranse. Der Mæland vil bedre investeringsklimaet ved å fjerne formuesskatten, argumenterer Næss for å oppnå det samme gjennom å sette ned alle skatter litt. Men de er enige om at skatt ikke burde være noe ulike stater bruker i en konkurranse mot hverandre.
Faglig skattedebatt, takk, ikke lettvint synsing om skatt
Beregning av skattekostnad krever nødvendigvis data for skatt og inntekt, og slike data får vi kun etter at skatten er betalt. En fremoverskuende, spekulativ metode styrker ikke skattedebatten.