Bech Holte måtte bryne seg på et stort spørsmål fra NHH-student Magnus (19)
Den svært populære samfunnsøkonomen sørget for to stappfulle auditorier på NHH.
Misvisende tall for Norge kan ha villedet Holte
Holte kan, slik vi ser det, ha handlet i god tro og blitt villedet til å stole på direkte misvisende tall for Norge i en velrenommert internasjonal database. Uten at det rører særlig ved hans hovedbudskap.
Det har vært mye debatt omkring Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt», blant annet om hans bruk av tidsserier for bruttonasjonalprodukt (bnp) for å illustrere både norsk økonomisk vekst og Norges rangering blant andre land. Som forskere som har arbeidet med å konstruere historiske makroserier, inklusiv historisk bnp for Norge, vil vi peke på svakheter ved de omdiskuterte seriene fra den internasjonale Maddison databasen.
Forskerne Olav Slettebø og Erling Holmøy fra Statistisk sentralbyrå har kritisert Holte, og mener det er oppsiktsvekkende at han har benyttet data for norsk bruttonasjonalprodukt fra Maddison Project Database fremfor Statistisk sentralbyrå fra 1970, siden byrået er ansvarlig for datainnsamling og beregninger av bruttonasjonalprodukt for Norge.
Holte tilbakeviser kritikken med at han har brukt akkurat de dataene som de to forskerne sier han burde benyttet i sin analyse.
Dagens Næringsliv har kontaktet en av forskerne ansvarlig for oppdatering av Maddison-databasen, professor Jutta Bolt. Hun uttaler at deres historiske serie fra 2020, som Holte refererer i sin bok, ikke bør brukes til å beskrive økonomisk vekst, men kun til sammenligning av nivåer av bruttonasjonalprodukt mot andre land.
Så hvilke tall har Holte benyttet, og hva skiller Maddison-databasen fra Statistisk sentralbyrås tall?
Det er viktig å få med seg at databasen inneholder økonomisk-historiske nøkkelindikatorer først utarbeidet av den internasjonalt anerkjente økonomen professor Angus Maddison (1926-2010). Den er lokalisert til Groningen Growth and Development Centre ved University of Groningen.
Databasen inneholder blant annet serier for historiske bruttonasjonalprodukt for de fleste land. Tallene er i hovedsak samlet inn fra nasjonale forskningsarbeider og fra statistiske sentralbyråer. I tillegg er det gjort en rekke forutsetninger, som er mer eller mindre historisk-empirisk begrunnet.
For å gjøre tallene sammenlignbare over tid har man forsøkt å fremstille tidsseriene etter felles standarder.
Statlig rikdom kan svekke privat innsats
Martin Bech Holte mener at oljerikdommen har svekket vår interesse for skapende eiere som på egen risiko stiller kapital og endringsevne til disposisjon. Det er en debatt vi absolutt bør ta.
For å gjøre dem sammenlignbare mellom land har man beregnet såkalte kjøpekraftspariteter. Det vil si at de er justert for ulik utvikling i prisnivåer og valutakurser. De beregnede tallene i Maddison-databasens 2020-versjon fremstiller utviklingen regnet i faste 2011-dollar.
Holte refererer til denne databasen som kilde til flere av sine historiske bnp-serier. Og går man til kilden, vil man kunne se at serien for Norge fra databasen faktisk bygger på Statistisk sentralbyrås bnp-statistikk. Hva er det da som gjør at Maddison-databasens 2020-versjon innebærer en akkumulert vekst for Norge opp til et nivå som er nesten dobbelt så høyt som tallene fra Statistisk sentralbyrå viser?
Det har med valg av basisår og skjøteteknikk å gjøre.
Maddison valgte å presentere sine serier i faste priser omregnet til 1990-dollar. Et problem med de opprinnelige tallene var at 1990 var et år med svært lave råvarepriser. Dette gjorde at bnp for Norge ble lavt det året.
Ved å bruke samme aggregerte prisnivå på andre år førte dette til at norsk bnp ble liggende lavt i hele tidsserien. Dermed viste Maddisons tall at Norge historisk sett var et meget fattig land, selv i tiden etter 1990 kom vi langt svakere ut enn på andre beregninger.
Dette var i motsetning til det andre forskere på området konkluderte, og seriene fikk etter hvert mye kritikk.
I 2020-seriene fra Maddison prosjektet er tidsseriene oppdatert og presentert i mer representative fastprisberegninger i og med at de ble uttrykt i 2011-priser, slik de var beregnet av Verdensbanken. Imidlertid beholdt professorene Bolt og Van Zanden, som var ansvarlige for oppdateringen, mye av vekstbildet og de relative forskjellene mellom landene for de historiske seriene ved å kombinere de to seriene.
De har i hovedsak beholdt de etablerte, relative historiske nivåene mellom landene opp til 1990 og deretter bygget en bro opp til 2011-nivåene.
Jens Stoltenberg, frels oss fra Norgesprisen
Finansminister Stoltenberg, led oss ikke inn i økonomisk populisme, men frels oss fra Støres faste strømpriser.
Dette har etter vår mening ført til meningsløse tall for utviklingen i tallene for bnp per innbygger i Norge i perioden fra 1990 til 2011.
Siden relative råvarepriser var langt høyere i 2011 enn i 1990, gir beregninger i 2011-priser langt høyere relativ plassering for Norge. Gitt Bolt og Van Zandens implisitte metode innebærer dette en massiv oppgradering av veksttallene mellom 1990 og 2011 for Norge.
I 2020-versjonen av Maddison-databasen er de årlige vekstratene i bnp per innbygger blitt justert opp med hele 2,9-3,2 prosentpoeng i forhold til Statistisk sentralbyrås tall målt i lokal valuta i perioden 1990–2011. Justeringene for andre land er til dels marginale i forhold til de norske.
Dette illustreres i figuren nedenfor, hvor den røde linjen representerer overrapporteringen av veksten i bnp per innbygger i Norge regnet i faste 2011-dollar i Maddison-databasen sammenlignet med Statistisk sentralbyrås tall. Tallene gjør et stort og nærmest konstant hopp i perioden 1991–2011.
Se figuren "Overrapporterer veksten i bnp per innbygger i Norge"
Disse beregningstekniske justeringene er ikke nødvendigvis lett å forstå med mindre man er mer eller mindre ekspert på historiske nasjonalregnskapstall, siden det etterlates få spor i dokumentasjonen av Maddison-databasen.
Når så kraftig justerte data presenteres i en internasjonal database, burde det vært satt ut både varseltrekanter og blinkende lys som gjør brukerne oppmerksom på hvordan dataene er konstruert og hvordan de bør brukes og ikke brukes. Slik var det imidlertid ikke da Holte tok i bruk dataene.
Holte kan slik vi ser det ha handlet i god tro og blitt villedet til å stole på tall hentet fra en ganske velrenommert internasjonal database, som dessverre inneholder tall for Norge som er direkte misvisende.
Uten at det nødvendigvis rører særlig ved hans hovedbudskap i boken.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 11. februar 2025.