Finnes det en rasjonell grunn for Trumps utenrikspolitikk?
Kina utfordrer USAs posisjon som verdens sterkeste militærmakt. Det ligger i maktdynamikkens natur at den som utfordres, søker allianse med den tredje sterkeste.
Finnes det en rasjonell grunn for president Trumps seneste krumspring i utenrikspolitikken? Det er ikke lett å få øye på, og det blir ikke lettere når den tulles inn i en tåke av løgner og halvsannheter. Det kan imidlertid være bryet verdt å lete.
Det er lenge siden Kina ble USAs hovedutfordrer. Kina er blitt verdens sterkeste industristat og utfordrer USAs posisjon som verdens sterkeste militærmakt. Det ligger i maktdynamikkens natur at den som utfordres søker allianse med den tredje sterkeste.
Russland er ikke verdens tredje sterkeste industristat, men fortsatt en militærmakt som foreløpig antagelig er sterkere enn Kina. USAs NATO-partnere har til gjengjeld forsømt sine militære styrker, og deres industri har forvitret. I en slik situasjon kan Russland fortone seg som en viktigere alliansepartner enn Europa.
Mange husker Nixons og Kissingers åpning mot Kina i 1970-årene. Det er et prakteksempel på hvordan en stormakt knytter bånd til den tredje sterkeste mot hovedutfordreren, som den gang var Sovjetunionen. I det siste har Russland knyttet bånd til Kina, men de er nødt til å bli lillebror i det forholdet og jo mer så desto mer tiden går.
En allianse mellom Russland og USA er antagelig mer attraktiv for Russland enn alliansen med Kina, som jo russerne i hundrevis av år har hatt et komplisert forhold til.
Tanken om en allianse mellom Russland og USA mot Kina er ikke ny. I 2021 utga «The Scowcroft Center for Strategy and Security» en rapport med tittelen «The Longer Telegram: Toward a New American China Strategy.» Tittelen var en henspilling til George Kennans berømte «lange telegram» fra 1946 som dreide seg om hvordan USA skulle holde Russland i sjakk.
Forfatteren ville være anonym, men ble presentert som en tidligere offentlig tjenestemann med lang erfaring i USAs politikk overfor Kina. Et av de punkter som ble fremhevet i rapporten var nettopp allianse med Russland, at «USA måtte rebalansere sitt forhold til Russland» og bygge en allianse rettet mot Kina.
Det er verdt å merke seg at rapporten kom flere år etter at Russland hadde angrepet Georgia, tatt over Krim og begynt en lavskalakrig i det østlige Ukraina. Likevel mente denne anonyme tidligere offentlige tjenestemann at forholdene lå til rette for en allianse med Russland. Imidlertid fikk artikkelen begrenset tilslutning, og så invaderte Russland Ukraina om lag ett år senere.
Er det disse strategiske tanker Trump og hans folk har blåst støvet av?
Det bedrer i så fall ikke utsiktene for Europa. Europa kan bli satt på sidelinjen som utilstrekkelig og kanskje endog upålitelig partner i stormaktsspillet mellom USA og Kina.
For Norge, som er kritisk avhengig av amerikansk støtte, er den nyheten særdeles dårlig.