Kundeutbytte gir usunn bankkonkurranse
Kundeutbytte fra enkelte sparebanker er ikke et problem i seg selv, men måten det finansieres på gir en uheldig vridning i konkurransen, skriver NHH-professorer i DN.
Det handler om makt
Sparebanker med eierandelskapital er administrasjonsstyrte, og ved omdanning til aksjesparebank flyttes makten over til eierne. Sparebanksjefer protesterer høylytt og med usaklige påstander.
Jeg har i en serie kronikker forklart hvorfor sparebankenes egenkapitalbevis ikke oppfyller kravene til ren kjernekapital i EUs kapitalkravsforordningen (11. desember), og hvordan kundeutbytte overfører verdier fra grunnfondet til eierandelskapitalen og gir usunn konkurranse (4. desember og med Lars Sørgard 31. januar).
Istedenfor saklige motargumenter går fem sparebanksjefer til personangrep i DN 3. februar og påstår at jeg leder et korstog mot sparebanker.
Påstanden er ugrunnet og usaklig. Sparebankutvalgets forslag leder til mer robuste sparebanker og stiftelser som kan videreføre sparebanktradisjonen.
I dag tar egenkapitalbevisene del i bankens overskudd i forhold til sin andel av kapitalen – «eierbrøken» – men ikke i bankens tap. Utvalget anbefaler at eierandelskapitalen skal ta sin relative del av tapene, på lik linje med grunnfondskapitalen.
Tre av de fem sparebanksjefene påstår at likebehandling av de to eierklassene vil svekke lokal forankring og gi økt bankkonsentrasjon (i DN 19. november og 2. desember). Dette holder ikke mål.
Trenden med sammenslåinger til større sparebanker, nå sist med fusjonen mellom Sparebanken Sør og Sparebanken Vest til Sparebanken Norge, er en utvikling vi har sett over mange år. Årsaker er fremfor alt teknologisk utvikling og mer krevende regulering, som har økt bankenes stordriftsfordeler.
Hvordan kan norske sparebanker beholde dagens eierstrukturer?
Ekspertutvalget med professor Karin Thorburn som medlem har levert NOU-en om sparebanksystemet. Neste uke inviterer hun til seminar om kapitalstruktur i sektoren. Hva er problemet og hvilke løsninger finnes?
Større sparebanker vil i større grad utgjøre systemrisiko. Dette forsterker behovet av regler som medfører at eierandelskapitalen er fullt ut risikoeksponert og tar sin forholdsmessige andel av bankens tap.
Det er vesentlig for sunn konkurranse at prisene på inn- og utlån settes ut ifra bankenes faktiske kostnader. De fem sparebanksjefene tar feil når de påstår at lave marginer er bevis på god konkurranse. En rørlegger som arbeider svart uten å betale skatt, kan tilby en lavere pris, men dette gir ikke sunn konkurranse.
Les også: Hvorfor sette sparebankmodellen i spill? | DN
Kundeutbytte burde ikke betales fra grunnfondskapitalens overskudd, da dette i realiteten er en verdioverføring til eierandelskapitalen. Dersom en bank vil gi kundeutbytte, må det regnskapsføres som en vanlig driftskostnad.
Sparebankene er viktige for å skape økonomisk aktivitet og kompetanseutvikling utenfor de største byene. I det lange løp vil sparebankene ha størst verdi for samfunnet gjennom sunn konkurranse der de bankene som har lavest kostnader vokser mest, og der sparebankenes to eierklasser har samme opp- og nedsiderisiko.
Så hvorfor er enkelte sparebanksjefer så sterkt imot utvalgets anbefalinger, og påstår at «dette setter sparebankmodellen i spill»?
Svaret ligger sannsynligvis i sparebankenes spesielle styringsmodell og makten som den gir bankledelsen: I sparebanker med eierandelskapital har administrasjonen en uforholdsmessig stor innflytelse over banken. Kombinert med at banken også deler ut gaver fra grunnfondets overskudd, blir ledelsen fort en viktig maktfaktor i lokalsamfunnet.
Thorburn 24. februar 2025: Mer robuste sparebanker | DN
Eierbeskatningen har ikke økt med 107 prosent
Selv om det er gode argumenter for at formuesskatten bør ned, er det ikke like gode argumenter for at selskapsskatten bør opp, skriver førsteamanuensis Ole-Andreas Elvik Næss.
God eierstyring karakteriseres av at beslutningstagerne har økonomiske motiver til å maksimere den totale selskapsverdien.
Sparebanker med eierandelskapital avviker fra generelt aksepterte prinsipper for god eierstyring på to måter:
- De har to egenkapitalklasser med til dels motsatte incentiver. Skjev tapsfordeling oppmuntrer egenkapitalbeviseierne til økt risikotagning, og ved kundeutbytte overføres verdier fra grunnfondskapitalen på bekostning av gavene.
- Det eierløse grunnfondets interesser står svakt mot eierandelskapitalen og dets investorer. Ledelsen eier ofte egenkapitalbevis og kan dra egen fordel av kundeutbytte.
Det er mulig at investorene vil ønske mer innflytelse dersom egenkapitalbevisene må ta tap på lik linje med grunnfondskapitalen og derfor vil legge press på at banken skal omdannes til en aksjesparebank.
Ved en slik omdanning vil all egenkapital bli omgjort til aksjekapital. Eierskapet til grunnfondskapitalen blir da overført til en sparebankstiftelse, som har til oppgave å ha et langsiktig og stabilt eierskap i banken, og dele ut de allmennyttige gavene.
Ny avhandling innen corporate finance
Johan Ludvig Schmidberger Karlsen disputerer for PhD-graden ved NHH 27. februar 2025 med avhandlingen «Essays in Empirical Corporate Finance».
Stiftelsen vil også ta rollen som vokter av lokalsamfunnets interesser, blant annet ved å måtte ta stilling til og godkjenne fusjoner.
Så hva er problemet?
Sparebanker med eierandelskapital er helt enkelt administrasjonsstyrte. Ved omdanning til aksjesparebank flyttes mye av administrasjonens makt over til eierne – ved generalforsamlingen – og sparebankstiftelsen – ved gavene.
Dette gjør de mest høylytte sparebanksjefene alt de kan for å forhindre.
Innlegget var først publisert i DN 19. februar 2025.