Malstrømmen må stoppe
Et strengt reguleringsregima, inkludert en skattepolitikk, bidrar sterkt til manglende produktivitetsvekst, skriver Ola Honningdal Grytten.
9. september la tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi fram rapport om europeisk konkurransekraft. Rapporten burde være høyaktuell lesning for norske politikere siden norsk økonomi sliter med de samme sykdommene.
Lav produktivitetsvekst
Bakgrunnen for rapporten er at EU ikke synes å komme seg ut av en vedvarende lav vekst i produktivitet (hvor effektivt økonomisk verdiskaping skjer) og stagnerende økonomisk vekst, mens europeiske selskaper opplever fall i konkurransekraft.
Dette har gjort EU mer sårbar overfor geopolitiske hendelser og kan forpurre et bærekraftig pensjonssystem, siden eldrebølgen krever at arbeidsstyrken må arbeide langt mer effektivt for å opprettholde bærekraftig økonomisk utvikling. Stagnasjonen kan forhindre finansiering av nødvendige investeringer i infrastruktur, forsvar og det grønne skiftet.
De siste tiårene har europeisk produktivitetsvekst vært betydelig lavere enn i USA, men heller ikke der er veksten imponerende. I tillegg opplever man en demografisk felle med altfor få fødsler.
Dermed vil arbeidsstyrken falle de nærmeste årene og det blir problematisk å opprettholde verdiskapingen som skal finansiere en meget stor og voksende offentlig sektor.
Vi vil mangle arbeidskraft til å ta seg av eldre og til å skaffe nok inntekter til pensjoner. Innen 2040 antas det at Europa kommer til å miste 30–35 millioner arbeidstakere. Det kreves betydelig produktivitetsvekst for å kompensere for dette fallet. Men produktivitetsveksten forblir lav og til og med fallende.
Hva med Norge?
Rapporten sier at følgende må gjøres:
Europa må snevre innovasjonsgapet til andre land gjennom mer innovasjon og mindre utflytting av innovative bedrifter, som har bedre rammevilkår i andre land. Her vil både målrettede investeringer og regulerings- og skattepolitikk være viktig, ved at politikken ikke må ta strupetak på, men fremme innovasjon og omstilling, inklusiv grønn omstilling.
Avkarbonisering og konkurransekraft må gå hånd i hånd. Et overdrevet reguleringsregime må liberaliseres og offentlig pengebruk må ned. Det som få kommentatorer har nevnt er at rapporten også impliserer tiltak for å få opp ekstremt lave fødselsrater, der antall fødsler i EU og Norge nå ligger på om lag 1,4 barn per kvinne, 33 prosent under bærekraft.
Rapporten beskriver en syk europeisk økonomi. Så hva med Norge? Inntekter fra petroleumssektoren med plasseringer i oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) har så langt dekket over mange synder. Dersom vi titter bak den enorme oljerikdommen, så ligner situasjonen ganske mye på det man opplever ellers i Europa.
Nedslående statistikk
Statistikk fra Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og OECD viser at produktivitetsveksten var ganske lik i Europa og USA fram til rundt 1995, mens alle parter, særlig Europa har sakket akterut etter det.
Analyser fra de samme aktørene tyder på at produktivitetsveksten i Europa har vært lavere på grunn av mindre utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, mindre tilpasset og fleksibel arbeidsstyrke, samt overdrevne regulatoriske begrensninger, som gjør det vanskelig å oppnå et fleksibelt og innovativt næringsliv.
Samtidig venter man at den svake produktivitetsutviklingen i Europa vil fortsette.
Norge er i samme båt
Om vi ser nærmere på statistikken, ser vi at det ikke er USA, som har gjort det godt de siste tiårene, men Europa inklusiv Norge som har gjort det ganske så svakt.
Gjennomsnittlig vekst i arbeidsproduktivitet (produksjon per timeverk) etter OECD beregninger har i USA vært drøyt 1,5 prosent siden 2000 og fram til og med 2023. For Eurosonen er det tilsvarende tallet 0,9 og for Norge 0,8 prosent.
Dette er historisk lave tall for alle, og nesten katastrofalt lave for oss. I tillegg kommer det at produktivitetsveksten har vært nedadgående og faktisk negativ de siste årene for eurosonen og Norge.
For Fastlands-Norge faktisk sterkt negativ med minus 1,6 prosent i 2022 og minus 0,3 prosent i 2023, som nesten er svakest i Europa. I regjeringens perspektivmelding, som tegner opp økonomiske utsikter for Norge forutsettes det økende produktivitet for å ha en bærekraftig økonomi, ikke fallende.
Samme problem som i EU
Norge har de samme problemene som EU. Om vi ser bort fra olje- og gass, er problemene kanskje til og med større.
Samtidig som vi mangler arbeidskraft har det blitt et mantra for samfunnet å plassere folk på uføretrygd, som i andre land ville blitt sluset inn i arbeidsstyrken.
Gjennom ekstraskatter på lønnsomt og produktivt næringsliv, tar vi strupetak på de som gjør det godt og overfører penger til en stat som lar det regne ned penger over lite produktiv virksomhet.
Ekspertutvalg om Gardermoens behov for en tredje rullebane
Statspenger er blitt svaret på de fleste utfordringer. Men de skaffes til veie via skatteseddelen og inflasjon og høyere renter som kommer når pengebruken er for sjenerøs. Å overføre penger fra det som går bra til det som ikke går bra er en oppskrift på lav produktivitetsvekst og ikke-bærekraftig økonomi.
Et strengt reguleringsregime bidrar også til manglende produktivitetsvekst og gjør det enda vanskeligere å frigjøre kapital til den grønne omstillingen som i praksis er blitt mer et mantra enn reell handling.
Malstrømmen må stoppe
Nedadgående trend i produktivitet kan i hovedsak løses på tre måter: reduserte offentlige tilbud, inklusive helse- og trygdeordninger, økte skatter, eller økt produktivitet.
Et problem er at den kortsiktige politiske løsningen synes å ligge i økt offentlig pengebruk og økt skattebyrde. Det er ikke produktivitetsfremmende, tvert imot. Så lenge det er løsningen vil problemet være en nedadgående malstrøm, der de kortsiktige løsningene gjør det verre på sikt.
Den beste løsningen synes å være produktivitetsfremmende og ikke hemmende politikk, slik som Draghi anbefaler. Vi gjør lurt i å lese rapporten godt, dersom vi vil stoppe malstrømmen vi befinner oss i.
Innlegget var først publisert i Sunnmørsposten 21. september 2024.