Norske menn som eksportvare
Norske menn som triller barnevogn i beste arbeidstid har havnet i søkelyset. EU og store multinasjonale selskaper har latt seg imponere. De kopierer nå den norske fedrekvoten.
Har norsk skole noe å lære av den engelske?
Her virker det som om lærerne har mistet autoritet. Slik er det ikke i England, der mine barn har gått på skole.
Det er skremmende å lese regelmessig i BT og andre norske aviser om lærere som føler seg utrygge, og som blir hetset av elevene.
Jeg ser at flere lesere og lærere i Norge ønsker mer disiplin i skolen, og at en ny opplæringslov skal tas i bruk i skolen for å gi lærerne mer myndighet. Derfor tenkte jeg det kunne være nyttig å dele en erfaring fra det engelske skolesystemet, hvor disiplin ser ut til å virke, uten at den blir fysisk.
Det som forundrer meg, er hvor lik den pedagogiske tilnærmingen i det norske og engelske skolesystemet er, og hvor ulikt de praktiserer disiplin. Det virker som om lærere i Norge har mistet sin autoritet, noe jeg ikke har opplevd som et problem i England. Jeg har hatt tre barn på forskjellige barne-, ungdoms- og videregående skoler i London og har selv undervist der.
I England, som i Norge, er lærerne opptatt av å skape et positivt læringsmiljø. Jeg har opplevd lærere der som svært støttene og oppmuntrende overfor den enkelte elev – og at de har en konstruktiv dialog med foreldrene. Mine barn har hatt nesten utelukkende positive læringsopplevelser med ro i klassen gjennom hele skoletiden.
Lærerne tok i bruk flere virkemidler når elevene ikke fulgte ordensreglene, noe både barna mine og jeg godtok, selv når de måtte sitte igjen eller ble utelukket fra skolen.
Elever må for eksempel sitte igjen hvis de flere ganger unnlater å levere inn lekser i tide, kommer for sent eller bryter med andre regler for oppførsel. De blir sendt til rektor og kan bli utestengt fra skolen, selv for uønsket atferd etter skoletid.
Etter min mening er det bra for barn å lære tidlig at deres atferd har konsekvenser. De vedtatte sanksjonene i engelsk skole virker ikke veldig forskjellige fra det som skrives i ordensreglementet for grunnskolen i Bergen, hvor beskjed, samtale, restriksjoner og bortvisning nevnes.
Da tenker jeg at det ikke er de vedtatte reglene, men hvordan de praktiseres, som er viktig. I England publiserer de enkelte skolene detaljerte ordensregler på sine egne nettsider. Som et eksempel har Thomas Tallis, en skole der mine barn gikk, og hvor jeg selv underviste, detaljerte ordensregler på sin nettside.
Pålegg om norskopplæring er populistisk politikk
Den nye forskriften om pålagt norskopplæring for utenlandske stipendiater og postdoktorer er populistisk symbolpolitikk som skader de mest sårbare, uten å ha en forutsigbar effekt på det norske fagspråket.
Ordensreglene omfatter hva som anses som god atferd, og at elevene selv er ansvarlige for å vise dette. Elevene må akseptere å bli straffet av skolen hvis de tar del i mobbing, aggressiv atferd og banning.
I ordensreglementet nevnes også foreldrenes rolle og deres ansvar for å støtte de sanksjonene skolen praktiserer. Det står skrevet at skolen ikke aksepterer at foreldre klandrer den, dersom deres barn trosser lærerne eller blir straffet for regelbrudd.
Dette er svært ulik praksis fra den hverdagen som beskrives av lærere i Norge. Etter min mening kan foreldre i Norge bidra sterkt til å redusere lærernes autoritet ved å vise manglende respekt for dem og deres avgjørelser. Det kan ikke være lett å utøve autoritet som lærer når en opplever mistillit fra foreldre.
Nikita (29) forvalter 70 norske bistandsmillioner i Nepal
Tidligere NHH-student Nikita Dhawan sikret seg ambassadejobb i Katmandu: – Har ikke angret et sekund.
Jeg hadde ikke tenkt å rette søkelys mot resultater, og det er ikke nødvendigvis en kobling mellom dem og disiplin. Likevel er det et tankekors at Norge gjør det mye dårligere enn både Storbritannia og de tre andre nordiske landene i Pisa-undersøkelsen fra 2022 (Storbritannia på 14. plass, Norge 33. plass).
Det ser ut som om det trengs forbedringer i norsk skole, både for å tiltrekke gode lærere og få ro i klasserommet, noe som til syvende og sist påvirker læringsmulighetene og ferdighetene til elevene.
Innlegget var først publisert i BT 4. september 2024.