Medaljens skygge
Det som motiverer oss mest, er ikke nødvendigvis penger, men offentlig anerkjennelse. Noen er villige til å ta store sjanser – ofte for store sjanser – for å oppnå nettopp det.
Nordmenn elsker frihet – men ikke økonomisk frihet
Vi beskriver ofte oss selv som et frihetselskende folk. Vår vilje til å begrense folks økonomiske frihet utfordrer dette selvbildet, skriver Alexander Cappelen i DN.
Bør myndighetene begrense folks frihet til å låne penger?
Utlånsforskriften gir et klart svar på det spørsmålet: Folks frihet til å låne bør begrenses for å «bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld». Det stilles blant annet krav til låntagers egenkapital og inntekt i forhold til gjeld. Selv om du ønsker å låne penger og en bank er villig til å låne deg pengene etter å ha vurdert risikoen, får du likevel ikke låne dersom du ikke tilfredsstiller disse kravene.
Utlånsforskriften er et typisk eksempel på økonomisk paternalisme. Myndighetene begrenser folks frihet til å ta økonomiske valg for å hindre enkeltpersoner i å ta valg som kan være skadelige for dem selv, eller for å beskytte samfunnet mot konsekvensene av disse valgene.
Synes folk at denne typen paternalistisk politikk er akseptabel?
Sammen med kolleger ved forskningssenteret Fair ved Norges Handelshøyskole har jeg nylig gjennomført en stor global undersøkelse der vi blant annet spurte respondentene om de er enige i at myndighetene bør begrense folks frihet til å ta opp lån. Respondentene utgjorde et representativt utvalg av befolkningen i 58 land, totalt cirka 60.000 personer.
Vi finner en svært høy aksept for økonomisk paternalisme i Norge. Drøyt 80 prosent av nordmenn mener at myndighetene bør begrense folks frihet til å ta opp for mye lån. Dette er 30 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i de øvrige europeiske landene i undersøkelsen og dobbelt så høyt som i USA.
En del av årsaken til den høye aksepten for økonomisk paternalisme i Norge er at vi har høy tillit til myndighetene. I Norge svarer 80,5 prosent av respondentene at de har tillit til myndighetene. De tilsvarende tallene for de øvrige europeiske landene og USA er henholdsvis 44 prosent og 37,6 prosent. Men selv sammenlignet med andre land hvor folk har høy tillit til myndighetene, har nordmenn stor aksept for at økonomisk frihet begrenses.
Malin Arve nytt medlem i Regelrådet
NHH-professor Malin Arve har blitt medlem av Regelrådet. Som både vaktbikkje og medhjelper bidrar rådet til at nytt regelverk ikke påfører næringslivet unødvendige byrder.
Når det derimot gjelder begrensning av andre former for frihet, som friheten til å spise usunn mat, er nordmenn ikke spesielt positive. På spørsmål om de synes myndighetene bør skattlegge usunn mat, er nordmenn ikke mer positive enn andre europeere.
Det er særlig den høye aksepten for økonomisk paternalisme som gjør at nordmenn skiller seg ut.
Er dette fordi argumentene for å begrense folks økonomiske frihet er spesielt sterke i Norge?
Det finnes to ulike argumenter for å begrense personers frihet til å avtale hvor mye de kan låne. Det første argumentet er at slike restriksjoner er bra for den enkelte låntager. Dette er det klassiske paternalistiske argumentet som brukes når man innfører påbud om bilbelter eller forbyr helseskadelige produkter. Men det er langt fra opplagt at dette argumentet fungerer for utlånsforskriften.
Restriksjonene forhindrer kanskje enkelte i å ta opp lån de ville ha angret på, men de hindrer også mange i å ta lån som kunne hjulpet dem inn i boligmarkedet.
Nettoeffekten for enkeltindividene er i beste fall uklar.
Det andre argumentet for å begrense friheten til å låne penger er at det reduserer presset i boligmarkedet og risikoen for økonomiske bobler. Dette argumentet var den viktigste begrunnelsen da utlånsforskriften ble innført i etterkant av finanskrisen, men det er uklart hvor store disse gevinstene er i dagens økonomiske situasjon. Det finnes også en rekke alternative virkemidler for å nå disse målene.
Uansett ville dette argumentet vært lettere å akseptere dersom kostnadene ved utlånsforskriften ikke hadde hatt en usosial profil. Spesielt egenkapitalkravet rammer sosialt skjevt ved å gjøre det vanskelig for førstegangskjøpere som ikke får hjelp fra familien å komme inn i boligmarkedet.
Dette forsterker sosial ulikhet.
I praksis ofrer man en allerede svak gruppe på makroøkonomiens alter.
Det mest slående ved debatten om utlånsforskriften er hvor lite oppmerksomhet det er på verdien av individers frihet til å ta egne valg. Dette skyldes delvis at debatten domineres av økonomer, som naturlig nok er opptatt av de økonomiske konsekvensene av utlånsforskriften.
Er det greit at bedrifter tjener penger på kunder som gjør feil?
Hva gjør du med en avtale der kunden har gått med på å betale fem ganger mer for produktet enn det faktisk er verdt? spør NHH-professor Alexander W. Cappelen i DN.
Til å være et frihetselskende folk er det likevel overraskende at hensynet til individers frihet sjelden nevnes.
Spørsmålet vi må stille oss er ikke bare om konsekvensene av utlånsforskriften er gode, men om de er tilstrekkelig gode til å rettferdiggjøre at folks økonomiske frihet begrenses.
Innlegget var først publisert i DN 3. oktober 2024.