Vi opplever begge at skolefravær er en voksende utfordring i skolen.
Eirin Dyngen
En ny masteroppgave avdekker store forskjeller i hvordan skoleledere håndterer fraværsproblematikk. Nå etterlyser rektorene tydeligere føringer fra myndighetene.
– Vi opplever begge at skolefravær er en voksende utfordring i skolen. Samtidig fant vi lite forskning på feltet knyttet til skoleledelse og fravær. Derfor ønsket vi å se nærmere på hvordan rektorer jobber med denne tematikken, sier Eirin Dyngen, rektor ved Sæbø skule i Alver kommune.
Vi opplever begge at skolefravær er en voksende utfordring i skolen.
Eirin Dyngen
Sammen med kollega Hilde Fiske Hugaas, som er rektor ved Ostereidet ungdomsskule, har hun nylig levert en masteroppgave om skolelederes håndtering av skolefravær som en del av sin Executive Master i ledelse.
LES OPPGAVEN HER: Vi skyt litt i alle retningar - Rektor si skildring av handlingsrommet i arbeid med elevar sitt skulenærvær
Gjennom kvalitative intervjuer med sju rektorer, avdekket de store forskjeller i praksis og tilnærming. Et hovedfunn var at rektors personlighet og lederstil hadde mye å si for hvordan de grep handlingsrommet sitt.
– Vi ble overrasket over hvor store forskjeller det var mellom rektorene, selv om flere hadde samme rutiner og regelverk å forholde seg til. Noen var veldig elevsentrerte og grep aktivt inn selv, mens andre delegerte mer og overlot mye av ansvaret til lærerne eller avdelingsledere, forteller Hugaas.
Et annet sentralt funn var at rektorene etterlyste klarere nasjonale retningslinjer og definisjoner knyttet til skolefravær. Hva skal regnes som bekymringsfullt fravær? Når skal de sette inn tiltak?
– Mange følte at de famlet litt i disse sakene og at de «skjøt i alle retninger». De savnet et felles begrepsapparat og tydelige føringer for når og hvordan de skal gripe inn, sier Dyngen.
Hun mener dette fører til at oppfølgingen av skolefravær blir for tilfeldig og personavhengig. Elever kan dermed få veldig ulikt tilbud avhengig av hvilken skole de går på.
– Vi tenker det hadde vært en stor fordel med nasjonale standarder. Det ville gjort det enklere for skolene å jobbe systematisk og målrettet med bekymringsfullt skolefravær, mener Dyngen, som peker på den nye opplæringsloven:
– Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at elever med fravær fra opplæringen blir fulgt opp. Dette er en presisering av ansvar som ikke var formulert tidligere.
Hugaas håper masteroppgaven kan være med på å sette skolefravær på dagsorden og at ledere i skolesektoren blir bevisste på hvilket handlingsrom de har til å jobbe med denne tematikken.
– Selv om rammene er gitt, har rektorer et betydelig handlingsrom. Vårt inntrykk er at dette handlingsrommet kan utnyttes bedre. Vi håper oppgaven vår kan få flere til å tenke igjennom hvordan de organiserer og leder arbeidet med skolefravær, sier hun.
De var opptatt av å bygge en «vi-kultur» der alle tar ansvar for elevenes psykososiale miljø og skolenærvær.
Hilde Fiske Hugaas
Ifølge Hugaas handler det om å se muligheter fremfor begrensninger. Rektorene i undersøkelsen som hadde en tydelig elevsentrert lederstil, lyktes godt med å skape engasjement og forpliktelse i kollegiet.
– De var opptatt av å bygge en «vi-kultur» der alle tar ansvar for elevenes psykososiale miljø og skolenærvær. Det krevde mye av dem som ledere, men de opplevde også at de fikk mye igjen i form av bedre resultater og fornøyde elever, foreldre og ansatte, sier hun.
Dyngen og Hugaas mener det trengs mer forskning på sammenhengen mellom skoleledelse og håndtering av bekymringsfullt skolefravær. De etterlyser også et tydeligere rammeverk nasjonalt, slik at kommunene og skolene blir i bedre stand til å håndtere dette lokalt.
– Det finnes en del forskning på årsaker til skolefravær, men lite på hvordan skoleledere konkret kan jobbe for å forebygge og redusere fraværet. Her trengs det mer kunnskap, sier Dyngen.
Funnene viser at mange av rektorene i undersøkelsen opplevde at de sto ganske alene med utfordringene. Rektorene etterlyser at skoleeiere og støtteapparat som PPT og BUP kommer sterkere på banen.
– Bekymringsfullt skolefravær er et samfunnsproblem som krever samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Skolene kan ikke løse dette alene, men er avhengige av et godt støtteapparat rundt seg. Her har både kommunene og spesialisthelsetjenesten et ansvar, mener Dyngen.
Skolefravær handler om mye mer enn tall og prosenter. Bak hvert fraværstilfelle er det enkeltindivider som av ulike grunner sliter med å finne seg til rette på skolen.
– Dette handler om barn og unge som står i fare for å falle utenfor både sosialt og faglig. Som skoleledere har vi et enormt viktig samfunnsoppdrag i å hjelpe disse elevene til å mestre skolehverdagen sin, sier Hugaas.
Arbeidet med masteroppgaven har gitt oss ny innsikt og kunnskap som vi vil ta med oss tilbake til våre skoler og implementere der.
Eirin Dyngen
Rektoren mener skolefravær bør sees i et folkehelseperspektiv. Forskning viser at fullført skolegang er den enkeltfaktoren som har størst betydning for helse, livskvalitet og samfunnsdeltakelse senere i livet.
– Ved å jobbe målrettet for å øke skolenærværet, er vi med på å utjevne sosial ulikhet og legge grunnlaget for god livskvalitet hos den enkelte. Sånn sett er dette noe av det viktigste vi gjør som skoleledere, avslutter Hugaas.
Dyngen og Hugaas har følgende oppsummering av sine viktigste funn:
– Arbeidet med masteroppgaven har gitt oss ny innsikt og kunnskap som vi vil ta med oss tilbake til våre skoler og implementere der. Samtidig håper vi at funnene kan inspirere andre og bidra til å sette skolefravær høyere på den utdanningspolitiske agendaen, sier Dyngen.