Samlet næringsgiganter på årets viktigste dagligvarekonferanse
Den største veksten i egne merkevarer finner vi ikke i Norge, og prisveksten har vært langt høyere i mange andre land. Det ble poengtert av eksperter som deltok på årets FOOD-konferanse.
Tradisjonelle eller egne merkevarer: et konkurranse- eller forbrukerspørsmål? Er vi så ulike våre naboer? Og hvordan påvirker kunstig intelligens dagligvarebransjen?
Dette var noen av temaene som ble diskutert på årets viktigste dagligvarekonferanse FOOD, som samler næringstopper, bransjeaktører og forskere.
Om FOOD
- FOOD er et samarbeid mellom NHH og NorgesGruppen (NG) som har pågått siden 2016.
- Målet er å fremme forskning og ny kunnskap om dagligvaremarkedene, spesielt rundt tema knyttet til markedsstruktur, konkurranse og produktivitet.
- Hvert år arrangeres FOOD-konferansen i Oslo.
Thøgersen: Makrobildet
– Vi kan jo ramle av stolen av bekymring av det geopolitiske bildet, og det blir neppe noe lysere i år. Det sa NHH-rektor Øystein Thøgersen, som tradisjonen tro innledet konferansen med et innlegg om det store makrobildet.
– Likevel er makroeffektene av krig og geopolitisk fortsatt moderate. Sentralbankene står overfor vanskelige avveininger, men Norges Bank gir etter min mening passelig dose med riktig medisin.
Like våre naboland
Frode Steen, NHH-professor og leder av konferansen, snakket om at norsk dagligvarebransje egentlig ikke er særlig spesiell, sammenlignet med våre naboland.
– Det er ganske mer likt enn det er ulikt, og markedskonsentrasjon på nasjonalt nivå er høyt i Skandinavia. Vi ser i perioden vi har undersøkt, ingen endringer i Norge og Finland, en forverring i Sverige og en bedring i Danmark.
Steen snakket også om dagligvarekjedenes egne merkevarer, som går under forkortelsen EMV.
– Når det kommer til egne merkevarer i Europa, er Norge helt i bunn blant 17 land, ifølge tall fra 2023. Den største EMV-veksten for 2022 og 2023 finner vi ikke her hjemme, men snarere i Portugal, Tyskland og Tsjekkia.
Forbrukere holder pusten
Espen Kristiansen i SSB snakket, som flere av de andre foredragsholderne, om at prisveksten har vært betydelig større i andre land. I Ungarn var det for eksempel 75 prosent prisvekst i perioden januar 2019 til januar i år.
Dette sa Kristiansen på spørsmål om hva som kommer til å skje med dagligvareprisene fremover:
– Det er vanskelig å spå. Prisveksten faller jo, men det går sakte. Det er mange husholdninger som holder pusten. Under koronapandemien var det mange som sparte veldig mye, men nå er det helt andre tider for lommeboka.
Spiselig konkurranse?
I februar kom det en ny vending i det som omtales som «prisjegersaken». Konkurransetilsynet mener ikke lenger at dagligvaregigantene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 har hatt som formål å skade konkurransen gjennom utsendte prisjegere.
Det var i 2020 at aktørene ble varslet om tidenes høyeste gebyrer, som var på totalt 21 milliarder kroner.
Tina Søreide, direktør i Konkurransetilsynet, deltok på konferansen. Hun kommenterte prisjegersaken slik:
– Vi har fortsatt en etterforskningssak. Dersom det hadde vært frifinnelse, hadde vi lagt den bort. Det betyr at vi mistenker praksis som er ulovlig.
Det kom også noen lyspunkter fra konkurransedirektøren:
– Vi har en bransje som har sluttet å snakke om pris i media, og en bransje som selv har bestemt seg for å gå vekk fra «prisvindu».
«Hold kjeft og tjen penger»
Konferansens kanskje mest underholdende foredrag kom fra NHH-studentene Kosovare Selmani og Ellen Førre. De snakket om masteroppgaven deres som undersøker hvorfor den tyske billigvarekjeden Lidl mislyktes med å etablere seg på det norske markedet.
– Mediestrategien deres var «hold kjeft og tjen penger». Kjeden ga aldri noen intervjuer, noe som overrasket den norske pressen. Dette førte til at media selv måtte lage reportasjer basert på spekulasjoner. I stedet for kritisk journalistikk ble det en kollektiv PR-lansering av Lidl før åpning, sa NHH-studentene.