Piketty holder årets Sandmo-forelesning på NHH
Thomas Piketty er årets foreleser på «The Sandmo Lecture On Public Policy» fredag 9. juni.
Professor Janet Currie holder Sandmo Lecture
Psykiske helseproblemer skyter ikke plutselig i været nå, det er en misforståelse, mener Janet Currie. Hun holder Sandmo-forelesningen tirsdag 28. mai.
– Janet Currie regnes som en pioner innen økonomisk analyse av barns utvikling, sier Kjell G. Salvanes. Han er professor ved Institutt for økonomi, nestleder ved FAIR og organiserer Sandmo-forelesningen.
Tirsdag 28. mai holder Currie Sandmo Lecture On Public Policy. Hennes forelesning "The Economics of child mental health" starter klokken 10:00 (i AUD N) og vil bli fulgt av en spørsmålsrunde.
Psykiske helseproblemer skyter plutselig i været?
– Troen på at psykiske helseproblemer plutselig skyter i været nå, kanskje på grunn av COVID eller sosiale medier, har en tendens til å overskygge det faktum at psykiske helseproblemer alltid har vært vanlige. I rike land har dette i flere tiår vært hovedgrunnen til tapte arbeidsdager, sier professor Currie.
Salvanes anbefaler alle, både studenter og ansatte, å delta på forelesningen:
– Currie har gjennomført banebrytende forskning på hvordan ulike faktorer som politiske beslutninger, miljøforhold og helsesystemer påvirker barns utvikling. Hennes hovedfokus har vært hvordan vi bør tenke på barn fra et økonomisk perspektiv, sier han.
Janet Currie
Janet Currie er Henry Putnam-professor ved Princeton University og professor II ved Institutt for samfunnsøkonomi, NHH. Hennes nåværende forskning setter søkelys på sosioøkonomiske forskjeller i helse og tilgang til helsetjenester, mental helse, og de langsiktige effektene av helseproblemer i svangerskap og tidlig barndom. Currie er ikke bare kjent i akademiske kretser. For to år siden besøkte hun president Biden i Det hvite hus, hvor hun orienterte ham om effektene av bly-eksponering på barn.
Het debatt i Norge
Det som gjør årets forelesning spesielt aktuell, er Curries interesse for den hete debatten om studenters mentale helse, som gikk i november i fjor. Den ble utløst av en undersøkelse som viste at hver tredje student er psykisk syk. Reaksjonene var skarpe.
Funnene ble presentert i Lancet Regional Health - Europe.
– Artikkelen i The Lancet av Sivertsen et al. finner alarmerende høye rater av psykiske helseproblemer blant norske studenter mellom 18 til 35 år: 40 prosent av kvinner og 26 prosent av menn ble funnet å ha en lidelse. Selv om de er høye, er disse ratene ikke utenfor det andre studier har funnet, sier Currie.
The Economics of Child Mental Health | NHH
Ser man på spesifikke lidelser, finner de for eksempel at 17 prosent av kvinner og 11 prosent av menn rapporterer depresjon de siste 30 dagene.
12 prosent på antidepressiva
– For å gi litt kontekst; i USA tar omtrent 12 prosent av den voksne befolkningen antidepressiva til enhver tid. Som vist i figuren nedenfor, rapporterer rundt 40 prosent av sysselsatte voksne at de hadde noen dager den siste måneden hvor deres mentale helse ikke var "bra", sier Currie.
I USA er andelen av mennesker med selvrapporterte dårlige mentale dager høy, men stabil over tid. Denne observasjonen reiser et viktig spørsmål, ifølge professor Currie:
Avdekker Lancet-artikkelen en plutselig økning i psykiske helseproblemer, eller har det vært samme tendens over lang tid?
– Dessverre er det umulig å si, fordi Sivertsen et al. bruker et selvadministrert spørreskjema. I tidligere studier med lignende spørreskjemaer, ble disse administrert ansikt-til-ansikt av eksperter. Det er risiko for at folk svarer forskjellig ved bruk av de ulike metodene.
Det nye søkelyset på mental helse
Et annet mulig problem, ifølge Currie, er en relativt lav svarprosent der en får risiko for at folk med psykiske helseproblemer har høyere sannsynlighet for å svare.
Men, legger hun til, det nye søkelyset på mental helse, og stadig mindre stigma knyttet til mental uhelse, kan øke aksepten for at psykiske helseproblemer er en del av menneskets "tilstand".
– Vi kan tenke på psykiske helseproblemer som beslektet med andre sykdommer, som influensa. Noen mennesker blir friske på egen hånd, andre blir veldig syke, men blir bedre, og mange dør av influensa hvert år. Den viktige sosiale responsen er større oppmerksomhet på forebygging, rett diagnose til rett tid - og bedre behandling, konkluderer Janet Currie.