SAS bør trekke i nødbremsen
Er selskapets nye forretningsmodell «kanseller og ombook»?, spør NHH-professor i Bergens Tidende.
Må vi sitte «Kjos-fast» igjen fra helgen?
Norwegian-pilotene krever lønnshopp på 25 prosent og truer med streik. De forlanger kompensasjon for svak krone så de ikke sakker akterut for danske kolleger. Rett og rimelig?, spør Frode Steen i DN.
Igjen kommer sommeren, og igjen blir det ekstra spennende om flyene går. To år tilbake var det SAS-pilotene, nå er det Norwegian. Hvorfor?
De vil ha mer lønn og bedre løsninger for fleksibilitet og arbeidstid. Det siste synes i mediebildet å bli overdøvet av kraftige lønnskrav.
Noen mener at pilotene bryter med den norske modellen, frontfagsmodellen, og ødelegger for fellestankegangen. Piloter har så lenge jeg har studert bransjen, aldri vært opptatt av noe av dette. De er en høylønnsgruppe som liker å sammenligne seg med piloter ute fremfor andre norske arbeidstagere.
De har også måttet leve med mindre lønnsøkning i perioder når flyselskapene har gjort det dårlig, og dårligere enn andre norske bransjer med «frontfagsvekst» for lønningene (nå snakker vi prosenter, ikke lønnsnivå). Sterke fagforeninger, internasjonal konkurranse og begrenset tilbud har gjort at man har hatt til salt i grøten.
At konflikten blusser opp nå, er ikke tilfeldig. Norwegian tjener penger. Billettprisene her hjemme har økt med mer enn 60 prosent siste to år. SAS' konkurransekraft er desimert, og det er uklart hvilket selskap som kommer ut av Skandinavias dyreste rekonstruksjon. Det blir i hvert fall dansk konsentrasjon, det blir ikke Star Alliance, og mye tyder på at konkurransen vi så i det norske markedet før pandemien er «long gone».
Så Norwegian kommer nok til å tjene penger neste år også. De som taper, er vi som må fly. Vi må betale mer.
Hva så med lønnskravene?
Fra utsiden ser det nærmest ut som at forhandlingsutvalget er kapteinsstyrt og har vært på hjemme alene-fest, med nye topptrinn og saftig lønnsvekst. Styrmennene, halvparten av pilotene, får tenke at bare de en gang blir kapteiner, så får de noe de også.
Dette ser fra utsiden ut som et noe skjevt utgangspunkt, men det får vi håpe de har enes om internt i pilotgruppen.
Det nye er hvorfor norske piloter må kompenseres for å ha tapt i lønnsutviklingen sammenlignet med spesielt danske piloter. Dette skyldes at danske kroner, som er sterkt knyttet til euroen, er blitt mye dyrere i norske kroner, og ikke at man prosentvis har hatt lavere vekst i de norske pilotenes lønninger, målt i norske kroner.
Samlet næringsgiganter på årets FOOD-konferanse
Den største veksten i egne merkevarer finner vi ikke i Norge, og prisveksten har vært langt høyere i mange andre land. Det ble poengtert av eksperter som deltok på årets FOOD-konferanse.
Argumentet er snedig, pilotene lever jo i et internasjonalt marked.
Det gjør også professorer i økonomi. Vi flytter også mellom land. Min lønn sammenlignet med danske professorers lønn er mye lavere i dag enn for ti år siden, eller for fem år siden. Det sier imidlertid ingenting om hvorvidt de har hatt bedre eller verre lønnsutvikling enn meg.
Går jeg til rektor og ber om kompensasjon for svakere krone, er jeg helt sikker på at han vil svare: «Da må du nok heller flytte, Frode». Og, som de sier, «the proof is in the pudding» – jeg flytter ikke, de færreste professorer gjør det. Så også for Norwegians piloter, som ikke slutter i Norwegian. Piloter er en arbeidsgruppe med lav turnover.
Poenget er at lønnen skal gi oss en fornuftig utvikling i lokal kjøpekraft – altså i norske kroner. Så kan man tenke at det er blitt kraftig dyrere å reise på ferie til utlandet, at det koster mer å importere ting, og ja det er rett, men dette gjelder for alle – ikke bare Norwegians kapteiner.
Tallknuseren som leder NHHs nye studieprogram
Håkon Otneim har alltid likt matematikk. Nå er han programansvarlig for NHHs nye bachelorprogram «Business, Economics and Data Science».
Selvfølgelig kan det være utfordringer å dele cockpit med en overbetalt dansk kaptein. Men jeg må minne om at cappuccinoen hos den lokale danske baristaen koster den danske kapteinen nær 80 kroner målt i norske kroner. Den koster vesentlig mindre hos den lokale norske baristaen.
Da er det kanskje mer relevant å spørre hva en SAS-kaptein tjener, og for Norwegians del, enda mer relevant er det å spørre hva en Widerøe-kaptein tjener (selvfølgelig justert for alle frynsegoder og andre arbeidsforhold som gjelder).
Og, til slutt, betyr det at når euroen igjen koster åtte kroner, så skal de norske Norwegian kapteinene redusere lønnen med 25-30 prosent?
Innlegget var først publisert i DN 30. mai 2024.