Grunnrenteskatten i havbruk er anslått av Finansdepartementet å gi cirka fem milliarder kroner i ekstra skatteinntekter i år. Staten kommer til å bli veldig skuffet.
Siden grunnrenteskatten ble annonsert, har skatterådgivere, advokater og revisorer jobbet på spreng på finne måter å redusere effektene av grunnrenteskatten for lakseselskapene, slik DN skrev 3. januar i fjor.
Og hva har de kommet opp med?
De omorganiserer konsernene sine.
Før grunnrenteskatten hadde oppdrettskonsernene mye av virksomheten i samme selskap. Finansdepartementet har i proposisjonen beregnet lakseskattprovenyet basert på resultatene i slike «integrerte» selskaper.
Nå er de fleste konsernene i ferd med å omorganisere seg. De lar bare konsesjonen og selve laksen – biomassen, er bransjens terminologi – ligge igjen i det opprinnelige aksjeselskapet. All annen virksomhet flyttes ut i nye selskaper (se figur i DN, nederst i innlegget).
De nye selskapene er for eksempel et driftsmiddelselskap – eier av oppdrettsanlegget, bygninger og annet – et slakt-/frakt-selskap, et administrasjons-/ansatte-selskap, og et smoltselskap (som mange av dem hadde fra før).
-De nye selskapene selger sine tjenester med normal fortjeneste til det opprinnelige «bare biomasse»-selskapet. Dermed løftes mye av resultatene over fra det opprinnelige selskapet til de nye selskapene. Resultatet blir at grunnrenteskatten på 25 prosent beregnes av at mye lavere overskudd.
Dette er ikke ulovlig; alle transaksjoner mellom aksjeselskaper skal basere seg på armlengdes avstand-prinsippet. Men det er likevel en skattetilpasning som gjør at det ligger mye mindre overskudd igjen i grunnrente-beskatningsselskapet enn før.
Er en slik skattetilpasning overraskende for departementet?
Overhodet ikke; lignende tilpasning skjedde da rederibeskatningen kom, og vi har sett det i barnehagesektoren, der det ikke er lov å tjene penger på selve barnehagedriften. Som kjente løste private barnehageeiere dette med å flytte eiendommen, drift og administrasjon ut fra barnehagen, fakturere for tjenestene, inklusive fortjeneste, og det lå nesten ingen overskudd igjen i selve barnehagedriften.
Lignende effekter har forskere påvist at også utenlandske selskaper bedriver når de selger sine varer og tjenester fra et lavskattland til Norge; som gjør at det ligger påfallende lite resultat til beskatning igjen i Norge.
Det er derfor overraskende at departementet ikke tar dette innover seg i sine regnestykker.
Finansdepartementet anslo i sine opprinnelig beregninger, med 40 prosent grunnrenteskatt, et årlig, gjennomsnittlig ekstraproveny fra skatten til cirka 3,5 milliarder kroner, med lavere fortjeneste enn det vi ser i dag.
Mowi anslo i sitt høringssvar provenyet for næringen å utgjøre inntil ti milliarder kroner årlig, men hadde vel gode grunner til å dra på litt.
Endelig skattesats ble som kjent 25 prosent. Departementet anslo i statsbudsjettet for 2024 at provenyet, basert på 2023-tall, ville bli cirka fem milliarder, inklusive forhøyet produksjonsavgift.
Jeg har gjort grove anslag på hva effekten vil bli for de store lakseselskapene ved å flytte ut deler av virksomheten og tilhørende fortjeneste ut fra grunnrenteskatt-selskapet. Jeg kommer frem til at rundt halvparten av resultatet vil bli flyttet ut i et normalår – og selvsagt mindre når lakseprisene er høye, og mer eller kanskje alt når lakseprisene er lave).
Slår det til, vil forventet skatteproveny bli cirka halvparten av det departementet anslår.
Beregnet på hele verdikjeden blir den effektive skatten da grovt sett 12,5 prosent, altså tett på det DN refererer fra Fearnleys analyser.
I tillegg til dette kommer at statens inntekter fra auksjoner av konsesjoner gikk dramatisk ned idet lakseskatten ble kjent; verdien av fiskeoppdrett er selvsagt lavere med en grunnrenteskatt.
Vektet gjennomsnittspris i auksjoner falt fra cirka 220.000 til cirka 155.000 kroner per tonn etter at lakseskatten ble annonsert, altså en inntektsnedgang på 30 prosent. Staten dro derfor inn «bare» 5,3 milliarder kroner på auksjoner i 2022. Alt annet like gikk dermed staten glipp av 2,3 milliarder grunnet lavere auksjonspriser. Også formuesskatten blir lavere, selv om effekten her er liten.
Misund og Guttormsen har sikkert rett i at det blir en effektiv skatt på rundt 25 prosent på det som er igjen av resultater i «bare biomasse»-selskapene. Men den kaken er altså blitt ganske liten nå.
Og staten lever som kjent av skattekronene og ikke prosentene.
Innlegget var først publisert i DN 18. juni 2024.