To NHH-forskere sikret prestisjefylt EU-finansiering
Jonna Olssson og Nicole Wägner har blitt tildelt Marie Skłodowska-Curie Actions-stipend. De mottar cirka 2,4 millioner kroner hver.
Sosiale ferdigheter bør stimuleres gjennom aktivitet i skolen
Barn og unge kan ha store fordeler av å få styrket sosiale ferdighetene i tidlig alder.
Skolen er ikke til bare for å lære barn faglige ferdigheter som lesing og regning. For å opprettholde motivasjon og fullføre skolen – og kanskje vokse som menneske – er det viktig at barna også får trent opp sine sosioemosjonelle ferdigheter, det vil si ferdigheter som selvoppfatning, selvdisiplin, sosial bevissthet, relasjonsbygging og ansvarsfulle beslutninger.
Sosiale ferdigheter utvikles først og fremst i nære mellommenneskelige relasjoner. I skolen vil både relasjonene mellom lærere og elever, og relasjoner i elevgruppen være sentrale arenaer.
Mens vi i generasjoner har perfeksjonert undervisningsmetodene for faglige ferdigheter, har vi ikke kommet like langt når det gjelder å identifisere de mest effektive tilnærmingene for å videreutvikle sosiale ferdigheter.
Forskning viser at sosioemosjonelle ferdigheter kan trenes gjennom aktiviteter, lek og samspill med jevnaldrende og voksne. Forskning viser også at barn og unge kan ha store fordeler av å få styrket disse ferdighetene i tidlig alder med tanke på videre mestring og utvikling. Å forbedre sosiale ferdigheter har vist seg å ha langsiktige positive virkninger på trivsel, psykisk helse, og fullføring av videregående skole, og disse ferdighetene er i økende grad etterspurt i arbeidsmarkedet. Spesielt fremhever forskning viktigheten av å styrke disse ferdighetene for barn fra familier med lav sosioøkonomisk status, som er målgruppen for ekspertgruppens arbeid.
Hvordan redusere sosiale forskjeller blant barn
I dag overleverer NHH-professor Katrine V. Løken og hennes ekspertgruppe sin rapport til kunnskapsministeren: Hvordan barnehager og skoler kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Mange ulike programmer og aktivitetsopplegg er blitt utviklet for å trene på sosioemosjonelle ferdigheter. Et omfattende kunnskapsgrunnlag antyder et betydelig potensial for å forbedre disse ferdighetene blant barn i Norge, og at det kan være spesielt relevant for målgruppen til ekspertgruppen.
Et eksempel er programmet PATHS, som er blitt evaluert i Sveits gjennom tilfeldig randomisering av hvilke skoler som fikk tilgang til programmet. Deltakerne, som var åtte år gamle, deltok i programmet i to skoleår, med en ukentlig time og hjemmelekser. Resultatene viser at deltakerne har bedre sosiale ferdigheter og betydelig større sannsynlighet for å fullføre videregående skole ti år etter avslutningen av programmet. Et annet eksempel er Drengeakademiet i Danmark, et program utenfor skolen rettet mot gutter som sliter med motivasjon tidlig i ungdomsskolen. En randomisert evaluering av dette programmet viste positive effekter på akademiske tester.
Disse eksemplene illustrerer hvordan målrettet strukturert innsats kan ha varige positive virkninger både på barns sosiale ferdigheter og faglig utvikling. Basert på en bred kunnskapsoppsummering i rapporten vår er det en sterk anbefaling fra ekspertgruppen:
- At skolene må ha en systematisk plan for alle alderstrinn for hvordan de skal stimulere barnas sosioemosjonelle ferdigheter.
- At det må settes av ressurser til at barn som har ekstra behov for sosial og emosjonell læring får tilbud om å delta på målrettede tiltak og/eller mentorprogram.
Planen og implementeringen av den bør være forskningsbasert og integreres på en helhetlig måte i skolen. Det kan bygges videre på nåværende arbeid med livsmestring, som allerede er godt i gang ved mange skoler.
Mobilen skal ut av klasserommene
En doktoravhandling fra NHH satte i fjor fart i debatten om mobilforbud i skolen: Sara Abrahamssons forskning viste at mobilforbud ga bedre karakterer og førte til mindre mobbing. Nå skjerper regjeringen kraftig inn på mobilbruken.
Det blir viktig å omfordele ressurser slik at skolene kan sikre at personalet blir tilbudt opplæring for å kunne fremme sosiale ferdigheter hos barna. Utenfor-skole-tilbud bør også i større grad omfatte trening i sosioemosjonelle ferdigheter, spesielt rettet mot barn i målgruppen. Det kan også være hensiktsmessig å utvikle nye utenfor-skole-tilbud som er spesifikt målrettet mot barn som trenger ekstra trening i slike ferdigheter, for eksempel gjennom områdesatsinger. Denne helhetlige tilnærmingen kan bidra til å skape et mer støttende miljø for barns sosioemosjonelle utvikling, og sikre at læringsmulighetene strekker seg utover tradisjonelle fagområder.
Det er fullt mulig å systematisk trene på sosiale ferdigheter gjennom hverdagssituasjoner, lek og aktivitet, og forskningen understreker at dette er minst like betydningsfullt for barns trivsel, mestring og påfølgende utvikling som utviklingen av faglige ferdigheter. Selv om det har vært en tradisjon i skolen å være mest opptatt av faglige ferdigheter, er det allerede i dag langt mer fokus på sosiale ferdigheter enn tidligere.
Det er viktig at alle ansatte er opptatt av å støtte elevenes helhetlige utvikling, at det jobbes systematisk for alle aldersgrupper og at arbeidet med sosioemosjonelle ferdigheter gjennomføres av ansatte med riktig kompetanse.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 23. februar 2024.