Kritikken har dessverre bommet på hovedpoenget, og den bærer preg av egeninteresse.

Sparebanker kjennetegnes ved at de har «eierløs» egenkapital, såkalt grunnfondskapital. Grunnlaget for denne ble gitt av lokalsamfunnet for over hundre år siden. Den har siden vokst fordi deler av overskuddet er blitt reinvestert i banken, mens resten er gitt tilbake til lokalsamfunnet i form av allmennyttige gaver.

Thorburn medlem i nytt utvalg

NHHs finansprofessor Karin Thorburn er oppnevnt som medlem i et nytt utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen i sparebankene.

For å vokse raskere fikk sparebankene i 1988 tillatelse å hente ny egenkapital, såkalt eierandelskapital, ved å utstede egenkapitalbevis. I dag har 53 banker eierandelskapital i tillegg til grunnfondskapitalen. De to «eier-klassene» deler på bankens overskudd, beregnet ut fra den relative størrelsen på kapitalen.

I 2009 fikk sparebankene adgang til å dele ut kundeutbytte – en lojalitetsbonus finansiert fra grunnfondskapitalens andel av bankens overskudd.

Kundeutbyttet benyttes aktivt i markedsføringen. En av bankene har anført til Skattedirektoratet: «Sparebanken vil utbetale kundeutbytte for å styrke sin konkurranseposisjon i bankmarkedet og være konkurransedyktig for å tiltrekke seg nye, og beholde eksisterende, innskudds- og lånekunder».

Karin Thorburn rangert som nummer seks i verden

NHH-professor Karin S. Thorburn er verdens sjette beste konkursforsker, ifølge ScholarGPS. – Jeg var tidlig ute med å undersøke hvordan det går med selskaper som blir solgt ved en konkurs.

Det er altså ingen tvil om at kundeutbyttet er ment å forbedre bankens markedsposisjon.

Skatteetaten har derfor innrømmet skattemessig fradrag for kundeutbytte, selv om det formelt er en overskuddsdisposisjon. Skatteeffekten er vesentlig. For eksempel ga Sparebanken Vest i 2024 et kundeutbytte på 1,05 milliarder kroner, som reduserte skatten med cirka 260 millioner kroner.

Mens kun én av de to eierklassene – grunnfondskapitalen – bærer hele kostnaden for kundeutbyttet, kommer gevinsten i form av redusert skatt og økt overskudd gjennom bedret markedsposisjon begge eierklasser til gode, fordelt i henhold til eierbrøken. Kundeutbytte medfører dermed en verdioverføring fra grunnfondskapitalen til eierandelskapitalen.

Sparebanker med kundeutbytte bruker en økende andel av grunnfondets overskudd til dette. I 2024 ga syv banker samlet to milliarder kroner i kundeutbytte sammenlignet med 400 millioner kroner i gaver, altså nær 85 prosent av grunnfondets overskudd i 2023.

Formuesskatten krymper kaken vi har til deling

Formuesskatt gjør at gründere vil ta mindre risiko og kanskje la være å utvikle nye ideer. Resultatet blir færre arbeidsplasser, lavere vekst og mindre omstilling, skriver Jøril Mæland og Karin Thorburn i DN.

Kundeutbyttet svekker bankens mulighet å gi gaver.

Kundene har ikke mer rett til grunnfondskapitalen enn de har til eierandelskapitalen, eller aksjekapitalen til butikken i nabolaget. Kundeutbytte er en ren overføring av verdier fra lokalsamfunnet som grunnla banken til kunder og egenkapitalbeviseiere – banksjefene inkludert.

Problemet med kundeutbyttet forverres av sparebankenes spesielle eierstyringsstruktur, der den ene av de to eierklassene – eierandelskapitalen – har en sterk og tydelig stemme gjennom investorene. Dessuten: Bankenes ledelse har ofte betydelige beløp investert i egenkapitalbevis, noe som gir incentiver til å prioritere kundeutbytte fremfor gaver.

For eksempel eier konsernledelsen i Sparebanken Vest samlet egenkapitalbevis i banken til en verdi av cirka 65 millioner kroner.

I sparebankenes generalforsamling har imidlertid egenkapitalbevisene kun 20–40 prosent av stemmene. Majoriteten av stemmene utgjøres av representanter fra innskytere, kommune/fylke, og ansatte. Men alle representanter med et kundeforhold i form av innskudd og/eller utlån vil naturligvis gjerne ha kundeutbytte.

«Private equity»? Glem drømmen om å få kjøpe aksjer på billigsalg

Urovekkende praksis i «private equity»-fondene gir god grunn til å holde slike investeringer unna Oljefondet, skriver B. Espen Eckbo og Karin S. Thorburn i DN.

Dessuten kan mange av innskyterne og andre representanter i generalforsamlingen være eiere av egenkapitalbevis med incentiv til å prioritere kundeutbytte. Hvem forsvarer da grunnfondskapitalen?

Når bankene gir kundeutbytte på bekostning av gavene, er dette et brudd med sparebanktradisjonen. Like viktig er at grunnfondskapitalen subsidierer eierandelskapitalen, hvilket er konkurransevridende.

Utvalget mener at dagens praksis hvor kundeutbytte finansieres av grunnfondets overskudd skal avvikles. Sparebankene kan imidlertid gjerne gi kundene lojalitetsbonuser, herunder kundeutbytte, men da må dette tas som en driftskostnad, før overskudd fordeles mellom de to kapitalklassene etter eierbrøken, og ikke fra grunnfondskapitalens overskudd.

Ikke overraskende at norske eiere foretrekker shipping og eiendom

Norge kan velge mellom store vekstbedrifter eller formuesskatt - ikke begge deler, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.

Til sist: Er det virkelig nødvendig for sparebankene som betaler kundeutbytte å bli subsidiert av grunnfondskapitalen for å klare seg i konkurransen med andre banker?

Jeg har alltid trodd at de var gode nok til å drive lønnsom og konkurransedyktig bankvirksomhet, uten å ha et sugerør ned i den eierløse kapitalen som i utgangspunktet var forbeholdt allmennyttige formål.

Innlegget var først publisert i DN 3. desember 2024.

Ekspertgruppe skal vurdere finansiell klimarisiko

Finansprofessor Karin S. Thorburn er medlem i en ny ekspertgruppe som skal vurdere hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke Statens pensjonsfond utland.

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post