Ikke overraskende at norske eiere foretrekker shipping og eiendom

carsten bienz_skip_canva
Vi må ikke bli overrasket over at norske kapitaleiere foretrekker bransjer som shipping og eiendom, som gir kontantstrøm tidlig, i stedet for teknologiinvesteringer der det kan gå mange år før kontantstrømmer materialiserer seg, skriver NHHs finansforsker Carsten Bienz i Finansavisen. Foto: canva
Innlegg

2. desember 2024 08:27

Ikke overraskende at norske eiere foretrekker shipping og eiendom

Norge kan velge mellom store vekstbedrifter eller formuesskatt - ikke begge deler, skriver førsteamanuensis Carsten Bienz.

Microsoft betalte sitt første utbytte nesten 28 år etter at selskapet ble grunnlagt, og Google har begynt først i år. Hvorfor er det viktig, og hvorfor ville det ikke vært mulig i Norge?

Hvorfor er det viktig, og hvorfor ville det ikke vært mulig i Norge?

Carsten Bienz

I begge tilfeller gikk selskapene på børs tidlig, og ble verdsatt på skyhøye «markedsverdi til bokført verdi»-forhold. I Norge, derimot, konstaterte eieren av Gelato, Henrik Müller-Hansen, nylig i Finansavisen at han ikke hadde mulighet til å gjøre det samme fordi hans formuesskatt da ville gått til himmels.

Selskapene i våre naboland har rett og slett mer kapital til vekst

Hva skjer her? De fleste (vekst)bedrifter finansierer seg gjennom å reinvestere overskuddet i videre utvikling. Utbytte betales kun når det ikke finnes nok profitable reinvesteringsmuligheter. Men i Norge må eiere imidlertid også bruke utbyttet for å betale formuesskatt.

Det betyr at (børsnoterte) bedrifter må bruke en del av vekstkapitalen til skattebetaling. Å finansiere vekst gjennom lån eller hente inn mer aksjekapital er dyrere og medfører betydelige ulemper.

Selskapene i våre naboland har rett og slett mer kapital til vekst.

Carsten Bienz

Matematisk kan vi uttrykke vekst (g) som en funksjon av avkastning på nye investeringer (p) og tilbakeholdt overskudd (r): g=p*r. Når utbytte tas ut for å betale formuesskatt, reduseres r, og derved veksten, g.

Denne sammenhengen er også en mulig forklaring på to empiriske fenomener vi ser nå:

For det første har antallet store norske bedrifter falt betydelig sammenlignet med Sverige og Danmark. Selskapene i våre naboland har rett og slett mer kapital til vekst.

For det andre er dette problemet størst i bedrifter med høye «markedsverdi til bokført-verdi»-forhold, hvor skattepresset blir enda mer problematisk og begrenser vekst ytterligere.

Vi må ikke bli overrasket over at norske kapitaleiere foretrekker bransjer som shipping og eiendom.

Carsten Bienz

Konsekvensene er klare. Vi må ikke bli overrasket over at norske kapitaleiere foretrekker bransjer som shipping og eiendom, som gir kontantstrøm tidlig, i stedet for teknologiinvesteringer der det kan gå mange år før kontantstrømmer materialiserer seg.

Som alt annet medfører formuesskatt betydelige avveininger. Vi kan enten legge til rette for flere store norske vekstbedrifter, eller vi kan opprettholde formuesskatten slik den er i dag - men neppe begge deler. Gitt at oljealderen i Norge kommer til en ende, er det kanskje lurt å tenke gjennom de langsiktige konsekvensene av å fortsette med denne skatten.

Innlegget var først publisert i DN 1. desember 2024.