Nå er det langt på vei forbudt med eksterne utviklere i produktteam
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.
Perfekt storm i arbeidslivspolitikken denne våren?
I norsk politikk er det enighet om at faste, direkte ansettelsesforhold skal være normalen. Samtidig har det vært en «evig» strid om unntak fra denne normen, mellom høyre- og venstresiden og med LO og NHO som viktige interessenter.
Skiftende regjeringer har jevnlig justert lov- og regelverk, i hovedsak knyttet til arbeidsmiljøloven. Denne våren kan det se ut som at vi nærmer oss en «perfekt storm» i arbeidslivspolitikken.
Bakgrunnen for dette er samspillet mellom en rekke faktorer. Reguleringen er fragmentert. Klargjøring av arbeidstagerbegrepet, særregel for innleie av arbeidstager med spesialkompetanse, og andre bestemmelser, er utfall av ulike beslutningsprosesser etter regjeringsskiftet i 2021.
Totalt sett går man imidlertid mot strengere regulering av atypiske tilknytningsformer for arbeid. Det begrunnes med hensynet til utsatte grupper på arbeidsmarkedet og målet om å unngå sosial dumping.
Å ivareta utfordringer for gründere, innovasjon og næringsliv får oppmerksomhet i den offentlige debatten i dag. Disse premissene var langt på vei fraværende i beslutningene om de aktuelle bestemmelsene.
Det er en generell misnøye med sittende regjering, hvor «næringslivsfiendtlig» inngår som et moment i retorikken. I «gründeropprørets» pilar to (pilar en handler om skatt) heter det at Norge kan bli en gründernasjon ved at man gjør det enklere å starte opp og drive for seg selv.
Tunnelsyn i plattformdirektivet
EU-kommisjonen skal nå regulere arbeid via digitale plattformer. Da er det synd at man har en mangelfull forståelse av denne delen av arbeidslivet, skriver Torstein Nesheim.
Guri Melby (V) sier at «nå gjør regjeringen det motsatte, den lager regler som stikker kjepper i hjulene til de som har satset på noe». Venstre foreslår nå å endre topartsavtaler mellom konsulent og kundebedrift til innleie der det per definisjon er tre parter.
Er dette en lovteknisk genistrek eller «magical thinking»?
Legg så til at hele tre ulike statsråder er blitt utfordret på dette i Stortinget, og at regjeringen i arbeidet med særregelen for innleie trolig ikke har fått med seg at virksomheter nå etterspør «it-hoder» til produktteam (ikke bare til prosjekter).
De nye mellomleddene som primært formidler ikke-ansatte til kunder, har dessuten ikke fått sin status i arbeidsmarkedet avklart. Så bildet er enda mer sammensatt.
Snart de «vanlige rikes» tur, eller?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Vi venter spent på fortsettelsen.
Innlegget var først publisert i Dagens Næringsliv 18. april 2024.