Snart de «vanlige rikes» tur, eller?
Vi bør la være å kaste de «vanlige rike» under bussen i formuesskattedebatten, skriver Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Nå er det langt på vei forbudt med eksterne utviklere i produktteam
− Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang, skriver Torstein Nesheim i digi.no.
De nye innleiereglene gjør det i utgangspunktet ulovlig å benytte eksterne konsulenter i varige produktteam. Innleid spesialkompetanse kan kun brukes i klart avgrensede prosjekter. Regjeringens ønsker faste ansettelser.
Mye tyder på at regjeringen ikke har tatt med måten IT-konsulenter brukes i smidig utvikling i beslutningsgrunnlaget til de nye reglene.
Ulik lovregulering
Det er lett å gå seg vill når man skal forstå bedriftenes bruk av ekstern IT-kompetanse, aktuelle tilknytningsformer og lovreguleringen av disse. Virksomhetene etterspør nå typisk «hoder» som supplerer egne ansatte, i internt styrte produktteam eller andre konstellasjoner.
Man har to alternativer, å inngå en avtale med en ekstern IT-person, eller å leie inn en person fra tredjepart. Selvstendige konsulenter jobber for en kunde, i et topartsforhold. Innleie er et forhold mellom tre parter.
Det første alternativet er regulert av arbeidsmiljølovens paragraf 1-8, mens innleie av arbeidskraft er ivaretatt gjennom en egen forskrift for innleie av spesialkompetanse.
Kan skyldes uvitenhet
En vanlig måte å bruke konsulenter på, er som «hoder» i team ledet av kundens ansatte. Her har regjeringen i sin «visdom» slått fast at det er ulovlig å benytte eksterne konsulenter. Man ønsker ansettelser.
Dette kan skyldes uvitenhet når det gjelder IT- konsulenter og hvordan de jobber, eller (mer trolig) at regjeringen ønsker en slik grenseoppgang i hele arbeidslivet av prinsipielle grunner.
Når dette er ulovlig , kan man muligens inngå en entrepriseavtale med kunden, men dette krever at man jobber selvstendig på et avgrenset oppdrag.
Et mulig alternativ er etablere et trepartsforhold, men dette krever etablering av en troverdig arbeidsgiver, registrering som bemanningsforetak og at man selv blir arbeidstaker.
Som det framgår av debatten om IT-konsulentene vil det være noen utfordringer med å bevege seg hit. På lengre sikt kan man se for seg lovendringer etter et mulig regjeringsskifte i 2025.
For de som er bemanningsforetak, og leier ut IT-spesialister er det en åpning i forskrift om innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse. Kundevirksomhetene kan benytte innleid spesialkompetanse i klart avgrensede prosjekter.
Etterspørselen har endret seg
Ja dette er vel greit? IT-utvikling finner jo sted i prosjekter?
Vel, mange kundebedrifter har gått over til varige, tverrfaglige team som arena for digitalisering og IT-utvikling, og bygger ned prosjektene.
Betyr økt forventet levetid også flere år med god helse?
Svaret ser ut til å være nei, skriver NHH-professor Fred Schroyen i Aftenposten.
Produktteamene ivaretar utvikling, kontinuerlig forbedring, vedlikehold og drift. De er typisk styrt internt, og benytter konsulenter og programmerere som eksternt supplement til egne ansatte.
Etterspørselen etter eksterne konsulenter har endret seg de siste årene, inspirert av smidig tankegang. Vi tillater oss å antyde at disse endringene i etterspørselen ikke har inngått i kunnskapsgrunnlaget for den aktuelle forskriften.
Tar man dette bokstavelig, er signalet fra regjeringen at det åpnes for bruk av innleid IT-kompetanse konsulenter i prosjekter. Samtidig settes det (langt på vei) en stopper for eksterne konsulenter til varige produktteam som nå har økt utbredelse.
Innlegget var først publisert i digi.no 4. april 2024.