Mer åpenhet om politikere og aksjer er veien å gå
Hvis noen politikere virkelig ønsker å berike seg selv i aksjemarkedet, vil de nok heller gjøre det indirekte gjennom eierskap i andre selskap enn å kjøpe og selge børsnoterte aksjer personlig.
Slik kan forskning gi en bedre bybanedebatt
Vi bør begynne å lytte til hverandre så snart som mulig, skriver Ole Andreas Elvik Næss i Bergens Tidende.
Mens bybanediskusjonen lenge har vært tøff, har den nå blitt enda mer polarisert. Flere og flere oppfører seg som barnslige supportere for sitt foretrukne alternativ, der man bryr seg mest om at egen side skal vinne.
Forskning fra matematikk, økonomi, statsvitenskap og psykologi kan opplyse oss og hjelpe oss til å forstå både hvordan vi har havnet i dette uføret og hvordan vi skal komme oss ut.
En bergenspolitiker skrev på Facebook at det ikke er vits i å diskutere fakta i bybanesaken, fordi det kun er den ene siden som bryr seg om fakta, mens den andre bruker demagogi.
Kanskje du som leser dette, tenker det samme. Men hvorfor er det akkurat bare den siden du støtter, som bryr seg om fakta?
Psykologisk forskning viser tydelig at folk har for stor tro på seg selv, og at de fleste tror de er flinkere enn gjennomsnittet. Så mest sannsynlig overvurderer du argumentene for din side og undervurderer den andre siden.
Forskning viser også at mange ikke er ute etter å lære hva som er fakta, men heller å få bekreftet at det man tror på forhånd, egentlig er rett.
Og her er vi trolig i kjernen av bybane-krangelen. Folk har plassert seg tydelig i ulike camper, eller på ulike lag, som om de er supportere, og mange knytter til og med identiteten sin til de ulike alternativene. Da er ikke målet å komme frem til felles enighet om fakta. Målet er å vinne.
En matematiker vant en gang nobelprisen i økonomi for å ha bevist at det egentlig ikke går an å være uenige om fakta.
Poenget hans er at så lenge man anerkjenner at de som man er uenige med, også kan ha gode grunner til å tro det de tror, så vil man ved å høre på hverandre ha en åpen diskusjon og forstå hvorfor man var uenige.
Da vil man til slutt ende opp med å bli enige om fakta – selv om man fortsatt kan ha ulike meninger om hva man ønsker eller hva som er riktig å gjøre.
Men matematikeren har trolig overvurdert bergensernes kommunikasjonsevner. Forrige uke uttalte avgående Ap-kulturbyråd: «Det er ingen unge kvinner som kjemper for Bybanen i en fuckings tunnel. Det er gamle gubber som har hengt seg opp i fortiden og glemmer fremtiden».
Dette er – for å si det mildt – ikke akkurat slik man snakker dersom man mener man har fakta som den andre siden bør lytte til.
Derimot er dette relativt effektiv bruk av hersketeknikk og fungerer helt sikkert som en fulltreffer i en konkurranse der målet er å vinne ved å rakke ned på det andre laget.
Og de på den andre siden som insinuerer at støtte til Bryggen-alternativet er en del av en større konspirasjonsteori ledet av medier og skjulte eliter i kommunen, er ikke akkurat noe bedre.
«Same procedure as last year?»
Også i fremtiden får vi skatteutvalg som foreslår økt boligbeskatning uten å bli hørt. Se bare hva som skjedde med forslagene fra ekspertutvalget i 2003 skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Dialog uten slik bruk av hersketeknikker kan derimot gi enighet om fakta, men dialog kan også gjøre at man forstår hvorfor man har forskjellige meninger også dersom man skulle bli enige om fakta.
Folk kan for eksempel være uenige fordi de har ulike grupper de ønsker å gjøre det best mulig for. Mange Bryggen-tilhengere snakker om at det er viktig å få bygget banen nå fordi dette øker muligheten for at staten tar 70 prosent av regningen.
Hvis vi kan legge til grunn at statlige penger ikke alternativt vil brukes på noe annet verdifullt i andre deler av landet, så betyr det jo at Bryggen-alternativet er en vare som er på 70 prosent salg.
Men det er ikke åpenbart at man må tenke på statlige penger som gave. Man må ikke glemme at det vi kaller statlige overføringer, i realiteten er skattepenger betalt inn av for eksempel hjelpepleiere og barnehageansatte i Fredrikstad og Tromsø.
Andre kan velge å se på Norge som den naturlige gruppen å optimere for, og da er det ikke like sikkert at det er fornuftig å bruke mange milliarder kroner nå på en bybane som – uansett hvilken trasé man velger – vil skape mye frustrasjon blant cirka halvparten av innbyggerne.
Det hjelper å oppdra folk – også finansielt
Folk gjør mange feil når de investerer, men bare litt informasjon fra én kilde kan bidra til at folk tar bedre valg, viser fersk forskning.
En utsettelse og ny utredning kan i så fall være dårlig for Bergen uten at det nødvendigvis er dårlig for Norge. Mer dialog lærer oss å forstå om uenighet skyldes slike forhold.
Men selv om man skulle klare å snakke åpent og ærlig sammen og forstå hverandres meninger, så betyr det ikke at man klarer å finne ut hva som er folkets vilje i Bergen.
Demokrati fungerer utmerket til å finne ut hva folket vil når man skal velge mellom to ting. Men siden bybane-diskusjonen har tre alternativer, nemlig bybane i tunnel, bybane over Bryggen eller ingen bybane, så er det mulig at demokratiet rett og slett gir opp og ikke klarer å fortelle hva som er folkeviljen.
En av de mest kjente anerkjente økonomiske teoriene viser faktisk at det kan være umulig å finne ut hva folket egentlig vil når man velger mellom tre alternativ.
I min doktorgradsdisputas i politisk økonomi brukte jeg faktisk nettopp Bybanen som et eksempel på problemet med å finne ut hva folket egentlig vil.
Denne innsikten er grei å ha med seg i dagens debatt, der begge sider hevder å representere folkeviljen – uten å ta innover seg de problemene som oppstår når man prøver å finne folkeviljen i slike situasjoner.
Vi bør uansett begynne å lytte til hverandre så snart som mulig, før vi får amerikanske tilstander av polarisering. Men det begynner å haste.
For jo mer tid som går, og jo flere politikere og debattanter som slenger rundt seg med uverdige hersketeknikker mot det de ser på som fiender, jo vanskeligere blir det å få disse fiendene til å lytte til hverandre senere.
Innlegget var først publisert i Bergens Tidende 31. oktober 2023.