Ny boklov fremmer pensum på engelsk for norske studenter
Den kommende bokloven vil antagelig øke andelen engelskspråklig pensum, også der studenter og fagansvarlige foretrekker ny norsk litteratur.
Tilhengerne av en boklov har vunnet kampen om pennen for å skrive stortingsproposisjonen til den nye loven. Der anbefales det at en fastprisordning skal lovfestes for allmenn- og faglitteratur. Lovforslaget innebærer at det i de første 12 månedene etter utgivelse blir forbudt å formidle ny norsk faglitteratur på annen måte enn gjennom eksemplarsalg (på papir og/eller digitalt).
Dette i en tid hvor det er stor fremvekst av nye formater og forretningsmodeller.
Kunnskapshungrige studenter ønsker abonnementstjenester som gir tilgang til et mye bredere utvalg enn pensumbøkene. Skippertaksstudenter ønsker kun å leie pensumbøkene rett før eksamen. Hvis lovforslaget går igjennom, kan bokbransjen kun tilby studentene gamle bøker i slike ordninger, ikke nye!
Engelskspråklig litteratur møter ingen slike begrensninger. Abonnementstjenesten Perlago, for eksempel, tilbyr over en million titler for mellom 99 og 149 kroner per måned, inkludert helt nye bøker. Studenter kan nok få A i de fleste fag ved å lese litteratur som inngår her.
Den norske tjenesten Allvit, som opplyser at de dekker 4000 norske pensumtitler, kan ikke ha med nye og oppdaterte bøker i et slikt abonnement under den foreslåtte bokloven.
Engelskspråklig pensumlitteratur benyttes allerede i stor og økende grad. Når nye måter å skaffe seg pensum på (ut over eksemplarsalg) blir vanlige for engelskspråklig litteratur, vil norsk faglitteratur bli skadelidende.
Forfattere, forleggere og bokhandlere må finne seg i at norske studenter og fagansvarlige velger engelskspråklig litteratur i de tilfellene den vurderes å ha høyere kvalitet. Det er imidlertid uheldig om engelskspråklige alternativ velges fordi det er forbudt å formidle ny, norsk faglitteratur i nye, digitale formater.
Både tilhengere og motstandere av et fastprissystem (boklov) underkommuniserer at man må avveie positive og negative (samfunnsøkonomiske) virkninger av en boklov for både allmenn- og faglitteratur.
For faglitteratur fremstår imidlertid virkningen klart negativ.
De positive virkningene som fremheves i proposisjonen fremstår lite overbevisende. Argumentene er kopiert fra allmennmarkedet. Dette er to markeder med få likheter. Fagbøker har mer til felles med skolebøker, som ikke har fastpris.
Et sentralt argument i proposisjonen er at en boklov sikrer lønnsomheten til bokhandlere på mindre campus, men det gir ingen garanti for at Akademika eller andre vil opprettholde sine bokhandler. Om myndighetene vil sikre fysiske bokhandler på mindre campus, vil direkte støtteordninger være mer treffsikkert.
Det fremstår som lite effektivt, risikofylt og kostbart å opprettholde slike bokhandler ved å forby fremtidsrettede formater for formidling av kunnskap.
I allmennmarkedet hindrer et fastprissystem at en ny roman av Knausgård «konkurrerer med seg selv». Ivrige fans kjøper boken med en gang. Mindre ivrige lesere venter til fastprisperioden er over og prisen går ned. En lengre fastprisperiode gjør ventetiden lengre, og flere vil kjøpe til fastpris (dette er vist i en fagøkonomisk analyse av Daljord, 2022, Management Science, et av topptidsskriftene i økonomi).
På den ene siden kan dette være et argument for boklov, ved at det sikrer «bokøkonomien». På den andre siden kan det gi høyere priser for de som er utålmodige etter å lese nye bøker.
Markedet for faglitteratur er annerledes. Litteratur for høyere utdannelse konkurrerer ikke mot seg selv. Studenter kan ikke vente med å kjøpe pensum. En begrensing på hvordan ny norsk litteratur for høyere utdannelse kan formidles vil ytterligere styrke engelskspråklige alternativer, også der fagansvarlige og studenter foretrekker norsk alternativ.
For ordens skyld: Foros har hatt utredningsoppdrag for Den norske Forleggerforening, som er imot at bokloven omfatter litteratur for høyere utdannelse.