Telekom-selskapene arbeider for å redusere konkurransen
Telekom-selskapene er den digitale økonomiens veiarbeidere. Mye tyder på at de bør få større oppmerksomhet, skriver Tor Wallin Andreassen.
Er det på tide å be turistene om å holde seg unna?
Branner, hetebølger og en gunstig norsk valuta har sendt mange turister til Norge i 2023. Men moderne turisme har mange skyggesider, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.
Norges turistindustri har opplevd en eksplosiv vekst, og tallene lyver ikke. Antallet turister har økt med hele 84 prosent pr. 100.000 innbyggere fra 1996 til 2019, ifølge Financial Times.
På overflaten kan dette virke som gode nyheter for bransjen, distriktene og de ansatte som nyter godt av økt aktivitet. Men hva er de skjulte konsekvensene av turistflommen? Bør vi be turistene holde seg unna en tid fremover?
Miljøødeleggelse
En av de største bekymringene er miljøødeleggelsen som følger i turismens kjølvann. Byggingen av ny turistinfrastruktur som veier, flyplasser og båthavner kan føre til alvorlig skade på vårt sårbare miljø.
Ifølge NHO Reiseliv er klimagassutslippene for norsk reiseliv 3,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Miljøbelastningen inkluderer også forurensning av luft og vann, forsøpling, ødeleggelse av habitater, forstyrrelse av dyreliv og klimaendringer.
Ifølge FNs Miljøprogram vil et «business-as-usual»-scenario i den globale turismen føre til en økning på 154 prosent i energiforbruk, 131 prosent i klimagassutslipp, 152 prosent i vannforbruk og 251 prosent i avfallshåndtering innen 2050.
Overturisme
Overturisme er et annet problem som ikke kan ignoreres. Populære destinasjoner som Geiranger, Flåm og Lofoten opplever et massivt antall besøkende, som truer deres ressurser og kulturarv.
Fremtiden skapes nå
For innovative virksomheter handler strategi ikke om å tilpasse seg fremtiden, men om å skape den.
I Geiranger får de 225 faste innbyggerne besøk av flere hundre tusen turister årlig. For eksempel har byene Venezia og Barcelona innført strenge reguleringer av cruiseskip og Airbnb. Utarming av destinasjonene fører til at de mister sin unike sjarm og autentisitet, noe som igjen på lang sikt kan skremme bort enda flere reisende.
Turistskatt
Heldigvis er det tiltak vi kan gjøre for å balansere veksten i turismen og unngå at den blir sin egen verste fiende. Først og fremst bør regjeringen innføre en turistskatt som kan bidra til å finansiere turismens negative innvirkning på miljøet og infrastrukturen.
Skatten kan legges direkte på aktører som cruiseskip som besøker Norge, eller en sesongbasert skatt på hotellgjester i definerte områder. Den kan også være en avgift på populære destinasjoner, for eksempel Trolltunga, i en definert travel periode. Videre må bransjen ta ansvar og innføre strengere kapasitetsreguleringer og spre sesongen over lengre perioder for å sikre at turismen er i tråd med FNs bærekraftsmål.
En turismeminister?
En annen viktig løsning er å involvere lokale samfunn i beslutningsprosesser knyttet til turisme. Deres innsikt og bekymringer må tas på alvor for å skape en mer bærekraftig fremtid for alle parter. Regjeringen bør, i tillegg til å opprette en turismeminister, ta ansvar og etablere et nasjonalt forskningsprogram om bærekraftig vekst og innovasjon i turistnæringen. Dette vil bidra til å utvikle mer helhetlige strategier for en ansvarlig turisme.
Nordea og Danske Bank – hva nå?
Danske Bank besluttet å selge privatkundedivisjonen i Norge av økonomiske og strategiske grunner. Spørsmålet har vært hvem som ville ta over. DNB var utelukket, skriver Tor Wallin Andreassen.
Vi må erkjenne utfordringene med masseturisme og ta ansvar for å skape en bærekraftig tilnærming til det. Kanskje det er på tide at vi ber turistene om å holde seg unna – i det minste til vi kan tilby dem en opplevelse som respekterer miljøet og bevarer de stedene de ønsker å besøke – våre unike og vakre byer og landskap.
Innlegget var først publisert i Aftenposten 12. august 2023.
.jpg - Wikimedia Commons){kind=link}