Siden februar har prisene på mat økt kraftig. Daglige oppslag viser til stadig nye prisrekorder, og påstandene om hvem som skal stå til ansvar er flere, og ofte ubegrunnet. Hele den vertikale matvarekjeden er under angrep, og noen må bære ansvar? Men må noen det? Takler norsk matvaresektor dette så forskjellig, og på en annen måte, enn det vi ser rundt oss?

Hvor mistet man gangsynet?

Nå har flyteknikerne vært i streik en stund. Bakkepersonell tok til vett og avsto. Hva gjør pilotene? NHH-professor Frode Steen i Dagens Næringsliv.

Først litt om stormen. Reduserte avlinger i Ukraina, som ikke normalt skipes til Norge uansett, øker likevel verdensmarkedsprisene på viktige produkter, som hvete, korn, bygg og ulike oljer. Ukraina produserer i en normalsituasjon mat til en halv milliard mennesker, de står for (avhengig av kilde) nesten 20 prosent av verdens solsikkeoljeproduksjon, 12–13 prosent av hvete og bygg, og tar vi med Russlands produksjon, produserer disse to landene henholdsvis cirka 50 og 30 prosent av verdensproduksjonen.

Som ikke dette var nok, er det tørke i Sør-Europa, og kraftig reduksjon i avlinger, og dette sammenfaller med tørke i USA og Canada.

Manglende mulighet for å kjøpe varer fra Russland sender opp prisene på pakkeråvarer, alt fra syltetøyglass, cellulose og metall- og aluminiumsprodukter. Og ikke minst: viktige gjødselingredienser som fosfor, nitrogen og kalium kan ikke lengre kjøpes fra Øst.

Enda viktigere er energikrisen. Høye gasspriser fører til høye gjødselpriser, og nå møter hele produksjonskjeden veldig høye elektrisitetspriser. Dette siste slår dessuten umiddelbart inn i produksjons-, lagrings- og transportkostnader. Og i et relativt lukket matmarked som i Norge, er dette siste trolig det vanskeligste.

For eksempel er kostnadsandelen til mel i norsk brødproduksjon begrenset, i alle fall når vi sammenligner med lønn og kostnadsandel til strøm. Bøndene fikk et historisk godt oppgjør, deretter strømstøtte, men siden det har strømprisene gått i taket.

Alt dette utfordrer alle ledd i den vertikale matvarekjeden. Ser vi vekk fra åpenbare, internasjonale syndere som Putin, er det å prøve å peke ut syndere i den norske matvarekjeden derfor vanskelig.

Hvordan har vi fått det til her hjemme, sammenlignet med dem rundt oss?

Vel er prisnivået i Norge høyt, og høyere enn hos våre naboer. Det er imidlertid ikke slik at prisene stiger spesielt mye mer i Norge enn i andre land vi liker å sammenligne oss med.

Matvarene stiger: Se DNs grafikk

I figuren viser vi utviklingen i priser på mat for fire skandinaviske land og EU siste 12 måneder, der vi har sammenlignbare data for konsumentpriser fra Eurostat. Indeksene er her rebasert til 100 i juli i fjor, og i så måte viser denne perioden også effektene av den norske halvårige prisjusteringen som er avtalt mellom produsenter og matvarekjeder i juli (og februar).

Brann i verdens kornkammer

Energipriser i vill galopp, hvordan påvirker det verdens matvarepriser og matsikkerhet? Russlands angrep er en tragedie for millioner av mennesker i Ukraina. Krigen har rystet verden på mange måter - også økonomisk. Råvarepriser og energipriser har gått til himmels, og begrepet stagflasjon har brått dukket opp igjen.

I Norge har vi opplevd en ti prosent stigning i prisen på mat, men både i resten av Skandinavia, og i EU er økningen større, mellom 12 og 16 prosent. Ser vi bare på krigsperioden fra februar av, ligger Norge midt i haugen og mindre enn ett prosentpoeng bak 27 EU-land.

Tilsynelatende avviker Norge med lavere prisvekst i forkant av krigen i Ukraina. Faktum er at ser vi på det lange bildet tilbake til 2010, har norske matvarepriser steget vesentlig mindre enn i våre naboland. Mens prisene har steget mellom 20 og 27 prosent hos naboene, har de bare økt med 14 prosent i Norge.

Prisoppgang på mat i Norge og utenlands

I sum har matvareprisene både i et kort og et langt perspektiv økt mindre i Norge enn i land rundt oss. Dette er relevant innsikt: I en situasjon der verdens matvaremarkeder møter store utfordringer, har vi klart det bedre i Norge enn i andre, sammenlignbare land.

Det er heller ikke mulig å rette pekefingeren mot ett bestemt nivå i den vertikale matkjeden. Sammenligner vi markedsstruktur i Skandinavia, er vi mer like enn ulike når det kommer til markedskonsentrasjon på detaljistleddet, vi har høyere konsentrasjon på produsentleddet, og vi har et høyere tollvern enn alle EU-land.

Signerte ny FOOD-avtale med NHH

NorgesGruppen og NHH signerte en ny femårsavtale om et felles forskningsprogram under FOOD-konferansen i Oslo.

Likevel klarer vi oss bra her hjemme. Både primærleddet, industrileddet og detaljistleddet møter utfordringer, men de takler dem minst like godt som aktørene i våre naboland.

Man kan opplagt spekulere i at det finnes enkelttilfeller der en leverandør eller butikk øker prisen mer enn det som motiveres av kostnadsendringene og det som er rimelig. Løfter vi imidlertid øynene og ser utenfor Norge, ser vi at matprisene har økt mindre i Norge enn i sammenlignbare land, eller om man vil, kritikerne her er «barking up the wrong tree.»

Kronikken var først publisert i DN 20. september 2022. 

• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post