Er det egentlig et dilemma ?
Hvordan innfører man en god bærekraftstrategi i små og store virksomheter? Og hva kreves av ledelsen?
Hvordan ser toppledergruppens bærekraftsdilemma ut i praksis? Det var en av overskriftene i programmet til Gnist-uken i regi av blant annet AFF, NHH, Deloitte og Bergen Næringsråd.
– Bærekraft i vid forstand er noe vi må forholde oss til, og må integrere i virksomhetene våre, ellers har vi ingen forretning å drive i fremtiden.
Det var budskapet fra investeringssjefen i Grieg Gruppen, Ragnhild Janbu Fresvik. Hun er også daglig leder i morselskapet, Grieg Maturitas. Fresvik mer enn antydet at bærekraftsdilemmaet ikke er noen dilemma.
Må holde fast på målet
– Satt på spissen er ikke dette noe dilemma, sier hun og utdyper:
– Men å utarbeide og innføre en god bærekraftstrategi kan selvfølgelig oppleves som en stor utfordring for mange virksomheter og bedrifter. Her hviler det et stort ansvar på topplederen. Hvis organisasjonen ser at du tviler, så mister man fart. Det er et ordtak som sier: «Believe you can and you're halfway there». Som leder må du holde veldig fast på målet. Du må ha troen på at dette er mulig å gjennomføre.
– Hvordan kan virksomheter best jobbe med bærekraft?
– Bærekraft rommer mye, og et godt sted å starte er å mobilisere organisasjonen i å komme opp med de konkrete problemene bedriften påfører miljøet i dag. Først når man har en felles forståelse og åpenhet på de konkrete utfordringene, kan man lete etter løsningene.
Samarbeid er nødvendig
Og det haster skal vi oppfylle FNs klimamål i tide.
– Skal vi få til det temposkifte som trengs i næringslivet må vi tenke nytt rundt hvordan vi utvikler løsninger. Selv i store selskap i Grieg Gruppen har vi mange eksempler på at vi søker industrielle partnere og nye samarbeid for å løse konkrete problemstillinger. Det gir raskere tempo, økt læring og delt risiko.
Mangfold er bærekraft
Også tidligere DNB-sjef og tidligere styreformann i Vipps, Rune Bjerke, snakket varmt om mangfold og bærekraft i sitt foredrag.
– Dette er helt avgjørende for økonomisk vekst i fremtiden, sa han og viste et bilde fra et styrerom i 1983. Rundt bordet satt én kvinne blant mange dresskledde menn.
Bjerke er i dag styreleder i Reitan Retail og Wallenius Wilhelmsen, og styrenestleder i Norsk Hydro og Schibsted. Han underviser også på NHH som «Adjunct Executive in Residence.»
Det har skjedd mye i norske styrerom siden 1983, men mangfoldsarbeidet er langt fra ferdig.
– Må være dristig
Da Bjerke var toppleder i DNB, stilte han krav om at lederrekrutteringen på ulike nivåer skulle ha like mange kandidater av hvert kjønn. Det skjedde i 2014. Året etter kom kravet at ledersamlingen og konferanser skulle ha kjønnsbalanse, selv om det betydde at de måtte invitere medarbeidere fra et lavere nivå organisasjonen.
– Bærekraft starter alltid med eierne. Hvis ikke eierne er med, er styrerommet og konsernledelsen det viktigste for å få dette til, sa Bjerke og la til:
– Man må slutte å bruke lang og tro tjeneste som avgjørende for opprykk. Endring krever at man må være dristig og velge utradisjonelt.
En brilliant feil
Utfordrer bruk og kast
En annen bedriftsleder, Gerda Sørhus Fuglerud, deltok i paneldebatten. Hun leder tekstilprodusenten Oleana og fortalte om bedriftens bærekraftsfilosofi fra scenen.
– Satser du design, kvalitet og lager du et produkt som folk blir veldig glad i, kastes det ikke. Så enkelt er fundamentet i bærekraftstrategien vår, forklarte Fuglerud og pekte på at bærekraft og klesbransjen er et tveegget sverd.
– Forretningsmodellen i motebransjen er bygget rundt å selge mest mulig produkter på kortest mulig tid. Dermed kastes mye av produktene etter få års bruk.
Fuglerud mener mer sirkulærøkonomi og kundelojalitet er motsvaret til korttenkt profitt.
– Hvor begynner bærekraftsarbeidet i en bedrift?
– Skaff dere god nok kunnskap om bærekraft og hvor din virksomhet kan gjøre en forskjell. Kartlegg hvilke muligheter og ressurser man har i bedriften.
– Hva jobber dere i Oleana med nå?
– Det handler om innovasjon og sirkulærøkonomi. Vi har satt i gang virtuell strikking for å analysere hvor vi kan bli mer effektive. Det handler blant annet om å bruke mindre søm. Vi får ned kostnadene, og gjør i tillegg produktene våre mer miljøvennlige. I bunn ligger selvfølgelig også god kvalitet på det vi lager.