![supermarked, av pxhere.com](/contentassets/7788e19000d1416ba947736b68c40d7d/pxhere-supermarked-topp.jpg?factor=2&quality=90)
Slik blir du lurt i butikken
Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsskikk,skriver NHH-professor Tor Wallin Andreassen i BT.
Har du hørt om krympflasjon?
Enkelt forklart betyr dette at leverandøren eller dagligvarebutikken reduserer størrelsen på for eksempel sjokoladen, reduserer antall egg i kartongen, men beholder den gamle prisen. Kundene betaler med andre ord mer for mindre.
Mens tre pastiller mindre i en eske ikke er stort for en kunde, er det stort for produsenten, som i sum sparer mange penger og tjener mer.
Butikkene og leverandørene «slipper unna» av tre grunner. For det første må endringen være så liten at kundene ikke legger merke til det.
![Patagonia (flickr, ajay_suresh)](/globalassets/nhh-bulletin/2022/host-22/patagonia-flickr-liste-av-ajay_suresh.jpg)
For det andre er konsumenter dårlige til å regne om priser til sammenliknbare størrelser, som for eksempel pris pr. egg, etc.
For det tredje er dagligvarehandling ofte knyttet til tidspress, og man kjøper det samme som alltid, uten å tenke.
Vår evne til å tenke grundig og rasjonelt – eller ikke – kalles for system 1- og 2-tenkning, hvor 2 er det grundige. De aller fleste av oss har en lei tendens til å tenke raskt og dessverre ofte feil.
La meg gi et eksempel som er hentet fra nobelprisvinner Daniel Kahneman sin bok «Thinking Fast and Slow»: Et balltre og en ball kostet totalt 1,10 dollar. Balltreet koster 1,00 dollar mer enn ballen. Hvor mye koster ballen?
Dersom du sier 0,10, er du et offer for System 1-tenkning – utgangspunktet for krympflasjon i butikkene.
Et NRK-oppslag minnet meg på da jeg som NHH-student på slutten av 1970-tallet var forskningsassistent på et prosjekt om volumprising.
![vindmøller, av Willi Heidelbach](/contentassets/42254246f0ab4d25b4101e4c11c27223/vindkraft-willi-heidelbach-pxhere-liste.jpg)
Bærekraft bør være en integrert del av innovasjonsstrategien
Foranledningen var at en rekke leverandører hadde innført økonomiforpakning og hevdet i reklamen at dette var billigere for forbrukerne. Kjøp stort og spar penger!
Utstyrt med skjema og kalkulator sto jeg i en rekke Bergens-butikker og regnet ut pris pr. stykk i pakningen. Jeg fant at kundene i urovekkende grad betalte en høyere pris pr. stykk i de store forpakningene enn for de normale.
Produsentene og butikkeierne dultet med andre ord kundene til å velge noe som var best for butikken, ved å skape et inntrykk av gunstig pris.
Ifølge Washington Post er krympflasjon ofte knyttet til økonomiske nedgangstider når kundene har strammere økonomi, eller når det oppstår ubalanse i råvaremarkeder og prisen stiger kraftig.
Det er også aktuelt når myndighetene har søkelyset på inflasjon – noe mange lovgivere nå har, etter å ha tilført økonomien betydelige beløp i forbindelse med pandemien.
Et enkelt søk i norske medier viser at Kiwi, som NRK peker på, ikke er unike. I et Dagbladet-oppslag fra 2010 er det chipsprodusenten Maarud som driver med krympflasjon.
![Norwegian Boeing. News Øresund](/contentassets/ad70abecbf924da0b713cfb30617818e/norwegian_boeing_737-800-liste.jpg)
Gratulerer med dagen og 20 nye år, Norwegian!
I reklamen fremhever de at de har frisket opp emballasjens utforming, men sa lite om at den største posen, som tidligere veide 350 gram, nå veide 250 gram.
I en tidligere pristest kostet den samme posen 21,90 kroner i de fleste butikkene. Den nye, men mindre posen kostet nå 24,90 kroner. Justert for størrelse kostet det samme produktet 60 prosent mer.
Å spille på menneskelige svakheter er ikke god forretningsskikk eller -etikk. Ingen produsent eller butikkeier liker å bli tatt på fersken i krympflasjon. Det handler om tillit. Som kjent varer ærlighet lengst, men ikke fordi den er minst brukt.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 18. oktober 2022.
![NHH](/contentassets/cc31504f6245449d837a6161467bbcf3/nhh.jpg)