Tett skattehullet
Ikke la de rikeste stikke av fra skatteregningene sine, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i NRK Ytring.
Ikke skrem vekk de rike nå
Med to endringer i statsbudsjettet kan regjeringen hindre utflytting, få inn mer i skatt og skattlegge hardere de rikeste heller enn «vanlige folk». Men det må gjøres nå – til neste år kan det være for sent.
Norges aller rikeste trakk nok et lettelsens sukk da statsbudsjettet ble lagt frem. Selv om regjeringen som ventet foreslo å øke skattene, slapp eliten unna nok en gang. Det kom nemlig ikke forslag om exit-skatt eller andre tiltak for å hindre utflytting.
Så nå ser det ut som landets rikeste familier kan bruke julemiddagen til å diskutere i ro og fred hvem som skal ta en for laget og tilbringe fem år i Sveits, for dermed å sikre at alt familien noen gang har tjent kan tas ut skattefritt.
Regjeringen foreslo derimot å økte skattesatsen på utbytte og salg av aksjer til rekordhøye 38 prosent. Som Nordnet-økonomer med flere beskrev svært godt i DN denne uken, så rammer det vanlige folk. Det rammer også småbedrifter som må ta ut enda mer i utbytte for å betale den enda høyere formuesskatten. Men for de superrike blir ikke den høye skattesatsen nødvendigvis et stort problem, uavhengig av om de drar til Sveits eller ikke.
Har man høy nok formue, kan man låne penger til personlig forbruk og så ta utbytte og betale tilbake lånet når skattene en eller annen gang er lavere.
I stedet for å stoppe skatteflyktningene, velger regjeringen heller å øke skatteregningen for de som ikke flytter. Det er paradoksalt. Regjeringen har gitt signaler om at de i fremtiden ønsker enten en exit-skatt eller i hvert fall en økning av femårsregelen, slik at man må bo lenger enn fem år i Sveits for å slippe skatten.
Kjøper aksjefond med dårligst avkastning
Hvorfor kjøper folk fortsatt de aksjefondene som gir dårligst avkastning? – De vet ikke at de gjør det, svarer Ole-Andreas Elvik Næss. Bedre informasjon endrer aksjekjøp dramatisk, viser ny studie
Koronastøtten viser hvor ille det kan gå med strømstøtte til bedriftene
Erfaringene fra koronastøtten kan gi viktig innsikt i hvilke feil regjeringen må unngå hvis bedrifter skal få strømstøtte, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Samtidig er regjeringen allerede i gang med å straffe de som velger å bli værende – ved å øke skattene.
Budskapet til landets superrikinger er dermed tydelig: «Nå gjelder det å skynde seg ut av landet før vi får gjort det vanskelig å stikke av fra regningen».
Før utbytteskatt ble innført i Norge i 2006 fikk bedriftseierne to år på seg til å tømme selskapene for verdier, og det er synd om politikerne ikke har lært noe av det.
Det er derfor viktig at regjeringen innfører tiltak før superrikingene får anledning til å flytte.
Regjeringen og forhandlingspartnere kan velge å innføre en exit-skatt nå i høst, og så kan de eventuelt heller droppe økt skattesats på utbytte og salg av aksjer. Da sikrer man at de rikeste ikke får stukket av fra skatteregningene sine, samtidig som vanlige folk med formue ikke må betale mer i skatt.
Ifølge Kapital har de ti rikeste familiene i landet en samlet formue på 420 milliarder kroner. Hvor mye av denne formuen som ikke er realisert ennå, er usikkert, men halvparten er trolig et forsiktig estimat. Med dagens skattesats betyr dette at Norge går glipp av 70 milliarder hvis disse ti familiene sender et familiemedlem til Sveits.
Er det greit at fem år utenlands gir skattefrihet for alltid?
Når et femårig utenlandsopphold kan gjøre aksjegevinster skattefrie, er det lett å forstå at kapitaleiere flytter ut, skriver SNF-forsker Ole-Andreas Elvik Næss i DN.
Så kan vi sammenligne dette med hvor mye staten tjener på å øke utbytteskatten. Hvis vi ser hvor mye disse ti familiene tok ut i utbytte i 2020 (siste året vi har skattetall for) og antar at høyere skattesats ikke vil påvirke fremtidig utbytte, vil den foreslåtte økningen i utbytteskatt gi staten 32 millioner kroner ekstra i året fra disse familiene.
Størrelsesforskjellen mellom disse tallene er slående, og det skyldes at de superrike har store ubeskattede verdier i selskapene sine, samtidig som de generelt ikke tar så mye i utbytte. Men om kun én person fra én av disse ti familiene velger å flytte til Sveits, vil Norge gå glipp av minst tre milliarder i skatteinntekter.
Det er til sammenligning mer enn staten forventer å tjene neste år på økningen i utbytteskatt for alle i Norge.
I femten år før 2019 tok Røkke null kroner i skattbart utbytte, så en økning i utbytteskatten ville påvirket ham svært lite, men staten går glipp av titalls milliarder i skatteinntekter som han skylder Norge når han nå flytter til Sveits.
Det er dessverre ikke noen grunn til å vente at exit-skatt og uendret utbytteskatt kommer til å bli resultatet av budsjettforhandlingene. SV vil øke skattesatsen for aksjesalg og utbytte til hele 48 prosent, men i sitt alternative statsbudsjett har partiet gått bort fra forslaget sitt om å innføre exit-skatt nå.
De aller rikeste betaler lite skatt i Norge
Enda en gang er det oppstått en formuesskattdebatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.
I så fall blir det enda hardere tider for landets småbedrifter, pensjonssparere og andre vanlige folk med formue, mens de superrike kan le hele veien til Sveits – og hjem igjen.
Kronikken var først publisert i DN 17. november 2022.