SAS bør trekke i nødbremsen
Er selskapets nye forretningsmodell «kanseller og ombook»?, spør NHH-professor i Bergens Tidende.
Endelig var covid på retur, og man kunne reise til Spania igjen. I september endret SAS reisen vår fra seks til seksten timer. Vi valgte heller å kjøre bil! I oktober ombooket de desemberturen vår, men unnlot å fortelle oss dette før vi selv fant ut av det to dager før avreise; flyet vi var ombooket til fra Bergen landet ti minutter etter at Oslo-flyet til Spania tok av. Vi kunne få en annen billett med overnatting via Stockholm to dager senere ...
Jobbtur til Helsingfors fredag 29. mars – kansellering sent torsdag kveld, ombooking til tre avganger og tre timer tidligere start fra Bergen. Den nye avgangen fra Bergen ble imidlertid tre timer forsinket, og vi endte ut på ny galei – landet i Helsingfors på natten uten bagasje etter 13 timer.
Vårt problem – ja, men som et systematisk bilde av et selskap som tilsynelatende endrer avganger og ombooker passasjerer etter eget forgodtbefinnende også nå etter covid: SAS sitt problem.
SAS har gjennom mange år bygget opp et sterkt merkenavn, spesielt innrettet mot det vi på gammelt kaller forretningskunder. Denne kundegruppen betaler mer pr. billett, og de er opptatt av to ting: fleksibilitet og regularitet.
Kostnaden med ikke å nå et møte er tidvis og i verste fall mer enn en arbeidsdag. Kostnaden med endrede reiseruter – gjerne med flere avganger og lengre tid – er det siste denne gruppen ønsker seg. Mangel på regularitet synes imidlertid å ha blitt den nye normalen.
Eurobonus har så langt holdt mange av disse kundene fra å bestille alternative reiseruter med andre selskap. Dette virker bare så lenge. Bonuspoeng med et selskap som ikke kan levere annet enn en veiledende tidsplan for din neste reise, vil bli valgt bort. Verken arbeidsgiver eller arbeidstaker vil kunne leve med en slik situasjon.
Om dagens mangel på system ikke var nok, så varsler SAS at noen tusentalls avganger skal kanselleres i sommersesongen, og gullkort vil ikke lenger gi deg garanti for at du kommer med avgangen din hvis den er full-(les: over-)booket.
Bedre blir det ikke når SAS ikke kan love noe om når kundene skal få vite om dette gjelder deres avgang. Resultat: Kundene kan ikke prøve å tilpasse seg endringene i god tid.
Bransjetopper diskuterer konkurransen i dagligvare
Pris er viktigste driver i flymarkedet, og SAS har med sine relativt sett høyere kostnader slitt med å møte denne konkurransen. Før covid var (den vellykkede) løsningen fokus på forretningskunder, som ga dem en høyere snittinntekt for så vidt mange av passasjerene at de kunne selge billige «baksete-billetter» i konkurransen med Norwegian og andre.
Nå, etter covid, er markedet endret. Forretningskundene reiser mindre, og flere seter må selges til «baksete-pris». Da synes det underlig at man ikke klarer å stokke bena internt og levere et «forretningsprodukt» til dem som fremdeles etterspør dette. Illustrerende nok melder Norwegian tidligere i mai om 50 prosent passasjerøkning fra mars til april og «at flere bedriftskunder vil fly med selskapet».
Dagligvarebutikker vinner på felles parkering
Når det i tillegg er umulig for kundene å forstå om det er manglende piloter, fly eller rett og slett dårlig drift som er problemet, blir faren for kundeflukt til andre selskap overhengende. Hvis dette er en slags overlevd driftsmodell fra «covid-tiden», der kundene hadde en viss forståelse for problemer med halvtomme fly og mer fleksibel regularitet, så bør noen i SAS trekke i nødbremsen, ellers blir nedturen deres bare verre.
For egen del – jeg reiste til Stockholm for å jobbe fra morgenen 18. mai – reiste over ettermiddagen 17. mai – SAS hadde en siste avgangskombinasjon som passet, men jeg valgte å fly med Norwegian. Faren for å havne ut med et annet SAS-fly neste morgen var for stor.
Kronikken var først publisert i Bergens Tidende 20. mai 2022.