Advokatboikott kan være brudd på konkurranseloven
Advokatforeningen organiserer en boikott av Høyesterett. Med det kan den selv komme på kant med loven – konkurranseloven. Høyesterett i USA har stemplet en tilsvarende boikott som kartellvirksomhet.
Norske advokater har i det siste nektet å ta oppdrag i straffesaker for Høyesterett i protest mot de offentlige salærsatsene. Aksjonen er forståelig, siden salærsatsene er svært lave i forhold til markedspris for advokater som kan føre saker i Høyesterett. Samtidig har boikotten store konsekvenser, kanskje først og fremst for de som mest trenger en advokat.
Sakene hoper seg opp i Høyesterett.
Men en kollektiv aksjon?
Advokater er selvstendig næringsdrivende og medlemmer av en bransjeorganisasjon. Etter konkurranseloven kan bransjeorganisasjoner ikke oppfordre sine medlemmer til å nekte å ta oppdrag hvis prisen er for lav (§ 10). Det anses som kartellvirksomhet, og både organisasjon og medlemmer kan straffes. Rett og slett et alvorlig brudd på konkurranseloven.
Det bør selvsagt ikke være forskjellige regler og praksis for advokater og for eksempel håndverkere.
Har den vanligvis skarpskodde Advokatforeningen tenkt på dette?
Så sent som i fjor slo Høyesterett fast at en kollektiv boikott hadde et konkurransebegrensende formål og derfor automatisk var forbudt. Selv om sakene ikke er like, og mye kan sies om Høyesteretts dom, burde det i alle fall lyse i noen av Advokatforeningens røde lamper.
Advokater i New York som forsøkte på en tilsvarende aksjon, ble dømt for ulovlig prissamarbeid i amerikansk høyesterett (US Supreme Court, i saken FTC v. Superior Court Trial Lawyers Assn.).
Bør så justisminister Emilie Enger Mehl gå til anmeldelse, eller bør Konkurransetilsynet rykke ut på egen hånd?
Hvorfor er økologisk dyrt?
Konsekvensen av prissamarbeid mellom næringsdrivende er store bøter og i ytterste konsekvens fengselsstraff. Næringsdrivende som bevilger seg selv en «kollektiv forhandlingsrett» samarbeider nettopp om pris.
Hele saken understreker at man bør se nærmere på den skarpe grensen i konkurranseloven mellom arbeidstagere – med kollektiv forhandlings- og streikerett – og selvstendige næringsdrivende. Dette gjenspeiles i Europakommisjonens nylige forslag om å innrømme selvstendige næringsdrivende i plattformøkonomien – som for alle praktiske formål kan likestilles med arbeidstagere – kollektiv forhandlingsrett.
Med andre ord, høyesterettsadvokatene er her i samme situasjon som Foodora-bud og Uber-sjåfører.
Jon Wessel-Aas, leder i Advokatforeningen, kalte advokataksjonen for en «streikelignende aksjon» i Rett24.no 9. februar. Justisminister Emilie Enger Mehl har samme sted uttalt at «rettshjelpssatsen er prisen på en tjeneste som betales av staten, og ikke lønn til advokatene».
Krig og fred i bokmarkedet
Uttalelsene representerer to ulike forståelser: Er det næringslivets eller arbeidslivets regler som gjelder?
Inntil videre er det næringslivets, og da gjelder konkurranselovens absolutte forbud mot kollektive aksjoner for å påvirke pris.
Så Advokatforeningen burde antagelig først arbeide med å endre regelverket for seg selv så vel som for Foodora-budene, før de går til en aksjon som innen gjeldende lovverk er høyst tvilsom.
Dette bør partene i konflikten sette seg ned å snakke om.
Ingen er tjent med en konflikt som beveger seg på kant med loven, særlig ikke blant de som har avgitt kandidatløftet om å «fremme rett og rettferdighet». Det løftet forplikter, og er avgitt av begge parter i konflikten. Situasjonen er utfordrende for Konkurransetilsynet også. Skal tilsynet sitte å se på at Advokatforeningen gjennomfører en aksjon konkurransemyndighetene ville sanksjonert mot om det hadde vært gjennomført av bransjeforeninger for håndverkere og entreprenører?
Og hvem skal gi råd til Advokatforeningen hvis de ikke klarer det selv?
Kronikken var først publisert i DN 17. februar 2022.