Ny avhandling i skjæringspunktet offentlig økonomi og atferdsøkonomi
Andreas Olden disputerer for PhD-graden ved NHH 17. juni 2022 med avhandlingen «Essays on Behavioural Economics and Tax Compliance».
Grep fra atferdsøkonomi reduserer skattesnusk
– Hvis Skatteetaten sender ut et atferdsrettet brev, kan vi nesten telle innvirkningen i form av forskjellen i kroner og øre som kommer inn som skattepenger i ettertid av brevene, sier Andreas Olden.
Seniorrådgiver Andreas Olden og atferdsteamet i Skatteetaten jobber med å redusere skatteunndragelse. Verktøyet som brukes er atferdsøkonomi, en relativt ny retning innen økonomiske teorier og rammeverk.
I juni 2022 disputerte Andreas Olden ved NHH med en doktoravhandling om nettopp skatt og hvordan folk tar økonomiske beslutninger. Han viser til forskning på at norske straffer for å unndra skatt ikke er spesielt strenge, og at sannsynligheten for å bli oppdaget ofte er lav.
– Derfor kan du kanskje si at dersom folk var helt rasjonelle, ville vi hatt en større andel skatteunndragelse enn det vi har i dag, sier Olden.
endret forutsetningene
Økonomer har i lang tid forutsatt at mennesker er fullt ut rasjonelle, og at alle valgene vi tar er basert på et objektivt informasjonsgrunnlag. Denne antakelsen har gjennom atferdsøkonomien blitt motbevist.
– Atferdsøkonomi handler om hvordan vi kan systematisere menneskelige handlinger for å finne ut hvordan vi faktisk fatter økonomiske beslutninger. Spørsmålet er; hvor rasjonelle er vi egentlig?, spør Olden.
Han og atferdsteamet har nå som mål å sette inn målrettede tiltak for å få den norske befolkningen til å i større grad etterleve skattereglene.
Stort forbedringspotensial
Selv om Skatteetaten er en foregangsetat innen atferdsøkonomi og gjør veldig mye riktig, mener Olden, så er det ikke realistisk å se for seg null prosent skatteunndragelse i Norge.
NHH bykser oppover på FT-rangering
Norges Handelshøyskole er på 45. plass på Financial Times’ samlerangering over Europas 95 beste handelshøyskoler. Det er opp hele ti plasser fra i fjor.
– Vi har ikke fullstendig oversikt over skattegapet i Norge, men vi vet at det er planlagt skatteunndragelse, i tillegg til at folk uvitende gjør feil. Det er med andre ord et stort potensial for forbedring, sier Olden.
Teorier innen atferdsøkonomi kan brukes til å «dytte» folk i riktig retning, for å unngå skatteunndragelse. Dette kan gjøres ved å endre utseende på et skatteskjema, ved å ha forskjellige «pop up»-beskjeder når vi fyller ut skjema digitalt, eller ved å endre ordlyden i et brev.
Eksperimentell metode i etat
Olden forteller at for å ha gode tiltak i Skatteetaten, må de også jobbe for bedre å forstå folks atferd gjennom eksperimentell metode. Atferdsøkonomi er generelt basert på eksperimenter og mye av adferdsforskningen er gjort i abstrakte lab-settinger.
– For å klare å ha målrettede tiltak, må vi forstå mer detaljert hvorfor folk tar de beslutningene de tar. Kanskje noen ikke vet bedre og gjør feil, kanskje noen unndrar skatt med vilje. De forskjellige grunnene krever forskjellige tiltak, forteller Olden.
Den eksperimentelle metoden er imidlertid ikke like lett å iverksette i en statlig etat.
kostnadsbesparende tiltak
– Det er jo ikke en drømmesituasjon i et forskningsperspektiv. Det finnes mange etiske og juridiske retningslinjer som vi følger i Skatteetaten og som påvirker hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre, sier Olden.
Likevel er det ifølge Olden lett å se verdien i å ha et engasjert atferdsteam til stede og at det totalt sett for etaten er et kostnadsbesparende tiltak.
Disputas: Ny studie av stordata og regnskap
Andreas Ulfsten disputerer for PhD-graden ved NHH 2. desember 2022 med avhandlingen Disclosing from Disorder: Exploring the Interrelationship between the Accounting Craft and “Big Data”.
– Vi leverer i stor grad på analytiske oppdrag hvor det er lett å se verdiene av det vi gjør. For eksempel hvis vi sender ut et atferdsrettet brev og sammenligner det med utsendelse av et standard brev, så kan vi nesten telle innvirkningen i form av forskjellen i kroner og øre som kommer inn som skattepenger i ettertid av brevene.
krypto og vaskehjelp
Olden mener at neste steg innen atferdsøkonomi og skatt vil være å finne ut hvorfor folk forskjellsbehandler de forskjellige skattene.
– Folk etterlever i lavere grad skatteplikten sin på kryptoområdet. Hvorfor er det slik? Her har vi så vidt begynt å se på sosiale normer for å få litt følelsen av hva som foregår, sier Olden.
Det samme gjelder bruken av vaskehjelp i en husstand.
– Folk som i all grad er lovlydige på alle ander felt kan i mange tilfeller tenke at det er greit å kjøpe vaskehjelpen svart.
folk ikke gidder
Hvorfor det er slik må forskes videre på, og generelt er det en økende samfunnsinteresse for atferdsøkonomi.
– Det er kommet en vanvittig etterspørsel etter denne typen informasjon og forskning på hvordan folk faktisk handler, forteller Olden.
drivere og barrierer for bærekraftig endring
Hussnain Bashir disputerer for PhD-graden ved NHH 5. desember 2022 med avhandlingen «Experiments in Sustainable Business».
I Skatteetaten er Olden nesten redd for at atferdsøkonomien kan bli for «sterk».
– Etter at skattemeldingene begynte å komme ferdig utfylt, så kan en jo nesten bli stressa for at folk ikke gidder å sjekke tallene som står der fordi de stoler så mye på etaten.