Malin Arve inn i nytt ekspertutvalg
Førsteamanuensis Malin Arve går inn i et ekspertutvalg som skal se på mulighetene for å forenkle regelverk og rapporteringsplikter. Dette kan spare næringslivet for tid og penger.
Mirakelmiddelet offentlige innkjøp
Statens innkjøp skal nå fremme miljø, innovasjon og teknologiutvikling. Men det krever tilstrekkelige budsjetter og god kompetanse, ellers kan vi ende med dårligere og dyrere innkjøp, skriver Malin Arve i DN.
Offentlige innkjøp skal bidra til mange mål i tillegg til å kjøpe inn de varene og tjenestene som det offentlige trenger. Det mener også den nye regjeringen i Hurdalsplattformen. Her skal det stilles høye miljøkrav, og staten skal bruke sin innkjøpsmakt til å skape endring.
Det finnes (minst) to måter å tolke det på: en potensielt litt negativ måte og en positiv måte.
Det førstnevnte handler selvsagt om penger, mens det andre handler om kompetanse.
Den negative tolkningen handler altså om penger. Jeg håper at den nye regjeringen er villig til å ta konsekvensene av kravene som stilles til offentlig innkjøp og bevilge nok penger over budsjettene til dette, slik at strengere miljøkrav ikke betyr mindre penger til andre viktige oppgaver, for eksempel oppgaver innen helse eller utdannelse.
Elektrifisering av fergene på Vestlandet har vært en suksess som ofte løftes frem.
I 2015 ble MF «Ampere» satt i drift over Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. «Ampere» var verdens første helelektriske bilferge. Før utgangen av 2021 skal totalt 58 elektriske ferger være i drift. I samtlige fylker med bilferger er det enten elektriske ferger i drift eller planlagt elektriske ferger i drift de kommende årene.
Fergesektoren er med andre ord på god vei mot en grønn omstilling.
Men det har kostet penger. I begynnelsen av 2020 kunne vi lese om fergeopprøret i media. Ifølge utregninger fra KS ville fylker med elektrifiserte ferger få totalt 500 millioner kroner for lite det året. Det førte til at fergeprisene langs hele kysten steg, og det gjorde også temperaturen i debatten.
Noen fylker var til og med usikre på om de hadde råd til å fortsette å kjøpe nye elektriske ferger. «Politisk ønsker vi at vi skal gå over til nye elferger, selvfølgelig, men det må være innenfor en pris som både fylkeskommunen og kundene kan bære», sa Kristina Hansen (Ap).
Våre nye regjeringspartier mente at Erna Solbergs regjering hadde sulteforet fylkene og at staten måtte åpne lommeboken så fylkene skulle slippe å øke fergeprisene.
Dersom den nye regjeringen faktisk skal satse på grønne og innovative anskaffelser, så håper jeg den fortsatt er villige til å åpne lommeboken for å få det til.
Diskusjonen om markedsmakt og om det offentlige virkelig kan få til dette innenfor andre sektorer enn fergesektoren, kan vi ta en annen gang. For selv om det offentlige dominerer i innkjøp av bilferger i Norge, så er jeg usikker på om de har en like unik stilling innenfor for eksempel kaffe, kontorrekvisita og it-utstyr. Selv om privat sektor kjøper svært få bilferger sammenlignet med det offentlige, så kjøper jo bedriftene kaffe, kontorrekvisita og it-utstyr.
To nye prorektorer ansatt ved NHH
Rektor Øystein Thøgersen får to nye prorektorer inn i sin ledergruppe. Førsteamanuensis Malin Arve blir prorektor for forskning. Professor Stig Tenold blir prorektor for utdanning.
Hvordan det offentlige kan påvirke og omstille disse markedene gjennom sin andel av innkjøpene, er derfor ikke like opplagt. Men la oss heller gå over til den positive tolkningen jeg nevnte tidligere.
Den positive tolkningen er at den nye regjeringen ser potensialet i offentlige innkjøp. For å kunne stille miljø- og innovasjonskrav og sikre at de følges opp på en god måte kreves det kompetanse.
Min positive tolkning av Hurdalsplattformen er derfor at vi nå har fått en regjering som vil løfte frem en viktig rolle og gi den et større handlingsrom. Vi snakker om rollen til den offentlige innkjøperen, som endelig får bidra skikkelig til omstilling og det grønne skiftet i Norge.
Det handler ikke lenger bare om å sikre at leverandøren henter emballasjen etter bruk. Nå skal de offentlige innkjøperne få mulighet til å bidra skikkelig, både innen miljø og innovasjon.
Gode innkjøp krever at man er i stand til å stille de rette kravene og sikre at man faktisk får det man spør etter. Hvis ikke blir det som å kjøpe økologiske kvalitetsgrønnsaker, men ende opp med noe masseprodusert av udefinerbar kvalitet.
Med den rette kompetansen har en god innkjøper på forhånd stilt tydelige krav både til kvalitet og hvordan den skal dokumenteres. Da kan hun enkelt følge opp avtalen og være sikker på at hun får det hun har krav på.
Hvordan kunne nobelprisen i økonomi gå til noe så sært som auksjonsteori?
Muligens har ikke alle tenkt over at det faktisk er en auksjon de har deltatt i.
For å klare det trenger vi å styrke innkjøpskompetansen i Norge. Det er flott at regjeringen vil satse på det. Som forsker med dette som ekspertområde deltar jeg gjerne i det kompetansefokuset og kompetanseløftet som regjeringen nå vil sette i gang.
Skal det offentlige innkjøps-Norge lykkes, må vi både gi de budsjetter som tillater omstilling og satsing på ny teknologi, men vi må også sikre at de har den kunnskapen som de trenger for å stille de rette kravene, og kompetanse til å sikre at vi faktisk får det vi betaler for.
Kronikken var først publisert i DN 2. november 2021.