Hva gjør mennene og bedriftene med lønnsgapet?
Lønnsgapet øker når kvinner får barn, og det er på tide å se på hva menn og bedrifter kan gjøre for å bidra til å tette gapet, skriver Agnes Bamford i DN.
Det er ikke alltid politisk korrekte begrep fremmer likestilling
Uten et begrep som fedrekvote er det lite sannsynlig at norske menn ville tatt permisjon, skriver PhD-kandidat Agnes Bamford i Forskersonen.
Bruk av kjønnsnøytrale ord og titler har igjen vært oppe til debatt. Lensmann og fylkesmann er blant de statlige titlene som blir kjønnsnøytrale.
Det kan virke som om det er i likestillingens interesse at ord som gjelder yrker ikke er knyttet til et bestemt kjønn. Likevel vil jeg påstå at det motsatte også kan være tilfelle. Man kan fremme likestilling ved å introdusere kjønnsspesifikke ord. Uten et begrep som fedrekvote er det lite sannsynlig at norske menn ville tatt permisjon etter en barnefødsel.
Kjønnsbegrep som gir mening
Forskning fra europeiske land viser at nybakte fedre omtrent ikke tar permisjon når det ikke finnes en øremerket fedrekvote. I de landene hvor man kun bruker begrepet foreldrepermisjon, er det oftest kvinnene som tar hele permisjonen. Lønnsgapet mellom menn og kvinner er også større i land utenfor Norden.
Noen ganger fremmes likestilling best ved at man beholder kjønnsbegrep som gir mening, selv om det kan virke paradoksalt. Fedrekvoten, som ble introdusert som begrep av Mannsrolleutvalget i 1991, er et eksempel på dette. 90 prosent av norske menn tar nemlig ut fedrekvoten. Til forskjell er det bare et mindretall av norske menn som deler den nøytrale «foreldrepermisjonen» med moren, selv om de har full mulighet til å gjøre dette.
Det er klart at fedrekvoten er mer enn et lingvistisk begrep. Dersom fedrekvoten ikke også hadde vært en ordning med lønn, så hadde den ikke vært effektiv. Til sammenligning finnes det også en fedrekvote i Storbritannia. Den er på to uker og nærmest ubetalt, og benyttes av bare 31 prosent av mennene.
Konflikt mellom det politisk korrekte og likestilling
Selv om statlige norske ordninger lenge har lagt til rette for likhet mellom kjønnene når det gjelder betalt foreldrepermisjon, var det først da en del av permisjonen ble øremerket som «fedrekvoten» at den ble populær blant menn, ifølge en studie gjort av sosiologene Berit Brandth og Elin Kvande i 2019.
Det gir håp at forskningen til Brandth og Kvande fra 2019 kan vise til at holdningene blant fedre og ledere på norske arbeidsplasser har endret seg i tråd med økt fedrekvote. Dette har medført at farsrollen har endret seg fra å være en forsørgerrolle til en såkalt «involvert farsrolle» ifølge en studie fra Molander, Kleppe og Ostberg fra 2019. Det er grunn til å glede seg over at menn i Norge har fått økte muligheter til å være involverte fedre. Dette gir også grunnlag for mindre forutinntatte holdninger og ubevisste fordommer overfor kvinner i arbeidslivet. Forhåpentligvis vil de kvinnene som ønsker å fokusere på karriere også få flere muligheter til det. Imidlertid er lønnsgapet mellom menn og kvinner i Norge er et faktum, og det øker etter at man får barn.
Norske studenter kan få en knallsterk cv
Studiepoeng gjennom arbeidspraksis i utlandet er en gavepakke til norske studenter, skriver stipendiatene Agnes Bamford og Victoria S. Nydegger Schrøder i Dagens Næringsliv.
Dersom vi slutter å bruke begrepet og ordningen med fedrekvote, kan det gi tilbakeslag for likestillingen. Denne debatten er et eksempel på at det kan være en konflikt mellom å fokusere på politisk korrekte begrep og å fremme likestilling.
Kronikken var først publisert i Forskersonen (forskning.no) 26. februar 2021, og senere i Nettavisen.