Sikret drømmejobben tidlig
NHH-student Inger Mirjam Madland (26) fikk jobb på drømmearbeidsplassen før hun startet på masteroppgaven.
– Hadde noen sagt til meg for fem år siden at jeg kommer til å jobbe som konsulent innen "artificial intelligence and robotic process automation" så hadde jeg nok ikke trodd dem, ler Inger Mirjam Madland når vi snakker om tiden hennes på NHH og jobben som venter etter masteren.
Bidra til godt arbeidsmiljø
Etter hun har levert masteroppgaven denne våren, bærer det over fjellet og til Oslo for å jobbe som konsulent for Avo Consulting. Allerede i høst var jobben i boks.
– Hva tror du gjorde at du fikk jobb såpass tidlig?
– Dette er min egen teori; men jeg tror det handler mye om å vise at du er nysgjerrig og engasjert. At du ønsker å bidra. Ikke bare til arbeidsoppgavene, men også bidra til å bygge et godt arbeidsmiljø. Det er viktig å vise at du kommer til å engasjere deg, og ikke bare gjøre "må-oppgavene", forklarer 26-åringen som er svært opptatt av å ha et godt arbeidsmiljø på sin arbeidsplass.
Bred utdanning
Hun mener at det som nyutdannet NHH-er er fort gjort å glemme seg selv litt midt oppi søknadsprosessen.
Verner selskaper mot dataangrep
– Det er fort gjort å glemme at du også skal like de du søker hos, og ikke bare at du skal selge inn deg selv. Personlig brukte jeg mye tid i intervjuprosessen på å være ærlig om hvordan jeg ønsker å ha det på en arbeidsplass. Det var rett og slett en match. De følte de kunne tilby meg det jeg ønsket – og motsatt. Så det er ikke et entydig svar, men jeg fikk høre fra bedriften at de ikke tilbyr jobb til folk de ikke tror kommer til å trives i bedriften, selv om de på papiret er kvalifiserte, fortsetter hun.
Inger Mirjam Madland elsket språk, musikalteater og ville bli journalist. Etter et år på folkehøgskole, gjorde Madland helomvending og satset alt på å komme inn på NHH. Hun fant ut at hun ville ta en bred utdanning.
– Ekstremt ettertraktet på arbeidsmarkedet
Realfagsmatte som privatist
– Det var veldig mye kult å velge mellom. Fellesnevneren for alle de kule bransjene og tingene man kan gjøre, er jo at de bruker økonomi i alt de gjør. Så jeg fant vel ut at det var den bredeste og mest generelle utdanningen du kan ta. Jeg følte at jeg kunne starte på en utdanning uten å nødvendigvis låse meg til én bransje, forklarer 26-åringen. Nå skriver hun på masteroppgave om fremtidens marked for elektrisk mobilitet, i samarbeid med Innovasjon Norge.
Madland manglet mattekravet for å komme inn på NHH, og selv om hun var kvalifisert til de fleste økonomi-utdanningene i landet, ville hun til Ytre Sandviken og NHH.
Studentverv bidro til internship i Paris
– Jeg tok realfagsmatte som privatist året etter folkehøgskole for å komme inn på akkurat NHH. Jeg fant ut at hvis jeg har mulighet til å studere ved den beste institusjonen for denne typen utdanning, så gjør jeg jo det.
Ga alt i studentforeningen
– Mamma spøker med at jeg har en bachelor i økonomi og en bachelor i studentforening. Så aktiv har jeg vært, men det var aldri planen. Jeg bare begynte et sted og så bare ballet det på seg.
Madland har deltatt i revy og vært vokalist i skolens storband, Big Business Band. Slik har hun fått kombinert hobbyene hun hadde på videregående med studier på NHH.
– Jeg har takket ja til absolutt alt, ikke sant, ler masterstudenten og presiserer at hun har vært alt fra bagettsmører for UKEN ett år, til å bidra som skuespiller et annet år.
Selv mener hun at studentforeningen blir så bra som du gjør den selv, og at det krever at studentene engasjerer seg.
– Det var viktig for meg å også kunne drive med musikk ved siden av studiene. Jeg følte absolutt at økonomi var interessant, men det var ikke nødvendigvis det jeg ønsket å fylle all min tid med.
Finne egne ambisjoner
I starten på utdanningen var Madland selv veldig usikker og slet med å finne sin egen vei på skolen.
– Drømmen er å stasjoneres i Kenya
– Det er mange ambisiøse folk på NHH, og det er som ny og usikker student veldig lett å la seg rive med av andres ambisjoner. Det tror jeg nok er den viktigste tingen jeg skulle likt å vite selv; at de som snakker høyest, er ikke nødvendigvis de som har den ene «riktige» planen.
Madland forteller om en tid hvor hun følte på at alle andre på utdanningen tilsynelatende hadde forutsetninger hun ikke hadde selv. Likevel med tiden har hun innsett at hun har andre ressurser som kan komme henne til gode.
Årets beste i konkurranseøkonomi
– Min usikkerhet har nok latt de som snakker høyest få mye innflytelse på hvordan jeg har tenkt om egne prestasjoner og ambisjoner. Det er fryktelig strevsomt å skulle jage noen andre sine ambisjoner, for da kommer du til kort på både motivasjon og innsatsvilje, avslutter hun.