Enda en gang er det oppstått en formuesskattdebatt der en norsk milliardær har klaget på formuesskatten. Enda en gang fremstilles det som om formuesskatten gjør at de rikeste nordmennene i Norge skattlegges urimelig mye hardere enn de rikeste i andre land. Men sannheten er at Witzøe og de andre norske milliardærene ikke skattlegges spesielt hardt sammenlignet med milliardærer i andre land.
En rapport fra ProPublica fikk verdensomspennende oppmerksomhet tidligere i sommer da det kom frem at de aller rikeste amerikanerne betaler svært lite skatt. Jeg har gjort en tilsvarende beregning for Norge. Overraskende nok viser det seg at superrike nordmenn faktisk betaler enda mindre i skatt enn de rikeste amerikanerne.
Mens ProPublica beregnet at de aller rikeste amerikanerne har betalt 3.4% i skatt, så har de rikeste nordmennene en tilsvarende skatterate på 2.98 %. For å komme frem til tallene har ProPublica beregnet hvor mye skatt de 25 rikeste amerikanerne betalte mellom 2014 og 2018 relativt til deres økning i reell formue i samme periode.
Jeg gjorde den samme beregningen for de 25 rikeste nordmennene bosatt i Norge, med tidsskriftet Kapital som kilde til tall for formue og skatt. En av grunnene til at disse tallene er så lave er at både Norge og USA i liten grad skattlegger urealiserte kapitalgevinster.
Det finnes mange gode grunner til at landene velger en slik skattepolitikk, så det er ikke nødvendigvis et problem at de aller rikeste i Norge og USA betaler lite skatt. I Norge er tanken at ved å la være skattlegge gevinster som beholdes i et selskap (fritaksmetoden), så vil disse gevinstene kunne brukes til investeringer som igjen vil skape flere arbeidsplasser.
Men det tyder i hvert fall ikke på at Norge er et land som behandler sine aller rikeste dårlig.
Ulike land velger ulike måter å skattlegge kapital, noe som betyr at landene varierer i hvordan de skattlegger selskaper, aksjegevinster, eiendom, arv og formue. USA har for eksempel skatt på arv, mens land som Storbritannia og Frankrike får store skatteinntekter fra eiendom.
Hvis vi ser på summen av de ulike skattene, så finner vi at Norge ikke har spesielt høye skatter på kapital. Tall fra OECD viser at kapitalskatt som andel av BNP faktisk er lavere i Norge enn i land som USA, Storbritannia og Sveits. I den norske debatten sammenlignes ofte formuesskatten i Norge med formuesskatt i andre land uten at det informeres om at andre land skattlegger kapital på andre måter.
For de aller rikeste er formuesskatten spesielt viktig fordi mange av dem betaler lite eller ingenting i inntektsskatt. Dersom Norge hadde fjernet formuesskatten ville skatten til de 25 rikeste blitt mer enn halvert, ifølge tallene fra Kapital.
Dette betyr også at uten formuesskatten ville skattesatsen til de rikeste nordmennene falt til 1.1% beregnet ved ProPublicas metode. Altså ville en fjerning av formuesskatten gjort at de rikeste nordmennene betalte mindre enn en tredjedel så mye i skatt som de rikeste amerikanerne.
Formuesskatt har i likhet med mange andre skatter uheldige effekter, blant annet knyttet til verdsettelse og likviditetsproblemer for små bedrifter. En fruktbar formuesskatt-debatt krever at man diskuterer den totale skattebelastningen i Norge og at man ser de ulike kapitalskattene i sammenheng.
Det er for eksempel nærmest unison enighet blant økonomer om at inntekter fra naturressurser som olje, vann og oppdrett i fjordene bør skattlegges ekstra mye, men likevel valgte regjeringen å droppe å innføre en grunnrenteskatt på oppdrett.
Neste gang Witzøe foreslår å fjerne formuesskatten, så kan han kanskje heller foreslå å bytte den ut med en grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen.
Kronikken var først publisert i VG 5. august 20201.
