Er analytikerråd gode?
En kjøpsanbefaling er i gjennomsnitt ikke lønnsomt å følge, mens en salgsanbefaling er lønnsom, skriver Finn Kinserdal i Kapital.
Journalisten, ikke revisor, fant jukset
Etter Enron, etter SOX-lovene, etter innføring av revisjonsutvalg, etter innføring av strengere regulering og tilsyn, skulle man tro at man ville unngå de verste regnskapsskandalene. Men nei da - fremdeles rystes verden av store børsnoterte selskaper som systematisk jukser med regnskapene og der investorer taper store verdier.
I Europa har vi nå nylig to mega-skandaler man ikke skulle tro var mulig: Først det Storbritannia-baserte entreprenørselskapet Crillion som kamuflerte (les: omklassifiserte) ubetalte regninger og tvister med det offentlige - og til slutt gikk konkurs på grunn av likviditetsproblemer. Men intet slår Wirecard!
Svake kontrollinstanser
Wirecard var et tyskbasert betalingskort-, pengetransaksjons- og finansforetak som utstedte fysiske og virtuelle kort. Wirecard ekspanderte raskt og til mange land. Aksjekursen steg. Det viste seg imidlertid at omsetning og resultater var oppblåste, og at
20 milliarder kroner som angivelig stod på konto i Singapore - og så “flyttet" til Filippinene - aldri hadde eksistert. Wirecard gikk konkurs i juni 2020.
Hvordan er det mulig at revisoren (EY - hvor jeg tidligere har vært partner) ikke så dette? Revisjon av bankkonti er normalt nokså enkle greier - der man sørger for bekreftelse og dokumentasjon direkte fra angjeldende bank. Hos Wirecard aksepterte revisor bekreftelser fra leder av stiftelsen som skulle sitte på pengene - ikke direkte fra banken.
Det var en derimot en journalist som oppdaget jukset.
Etter et tips i 2014 publiserte McCrum i 2015 flere artikler om The House of Wirecard hvor han stilte spørsmål om tallene kunne stemme, og om Wirecard drev med pengeoverføring fra gambling og porno. Resultatet var at Wirecard leide inn de dyreste og beste jurister, samt etterforskere fra internasjonal etterretning, for å gå etter McCrum. Sjefene til McCrum fikk fortalt via såkalte venner at McCrum drev butikk-i-butikken ved å shortselge aksjene i forkant av negative Financial Times-artikler. Wirecard satte også ut rykter i finansmiljøene om at avisen skulle skrive en artikkel om et takeover-bid av Wirecard. Bare bløff, noe Financial Times oppdaget, og derfor så heller ikke artikkelen dagens lys. Disse vennene kunne informere om at Wirecard ville tilby mye penger om avisen sluttet å skrive negativt om dem.
Oljereserver – stranded assets?
Interessant er det at den negative verdieffekten av uutbygde felt økte vesentlig i årene etter Paris-avtalen i 2015 der en rekke land forpliktet seg til å redusere klimautslippene, skriver Finn Kinserdal.
McCrum sin PC ble hacket, og han oppdaget at internkorrespondanse var lekket ut. Den britiske næringslivsavisen etablerte et eget sikkerhetsrom for å kunne jobbe uforstyrret, mens McCrum sa han jobbet med noe annet.
Tok likevel parti med Wirecard
Beviser for sine mistanker fikk McCrum da han traff anonyme ansatte i Wirecard i Singapore i 2018. De viste frem en rekke dokumenter og regneark. McCrum og hans kollega besøkte adresser, kontorer og forretningspartnere til Wirecard på Filippinene som viste seg å være falske. I slutten av januar 2019 var han og Financial Times klar til å publisere historien. Wirecard var da verdt over 200 milliarder kroner.
Men Wirecard lekket historien, og påstod det var massivt shortsalg av aksjen i forkant. Financial Times publiserte likevel artikkelen - og Wirecard-aksjen falt med over 30 prosent.
Det interessante er at tysk presse stort sett tok Wirecards parti og publiserte deres versjon av historien. Det tyske finanstilsynet (BaFin) undersøkte shortsalg-saken, forbød shortsalg av Wirecard- aksjen i to måneder og anmeldte McCrum og hans kollega. 14. oktober 2019 skrev McCrum nok en artikkel hvor han fremviste regneark fra Wirecard med en rekke falske salg, falske kunder og fakturaer.
Vekst - men lønnsomt?
Hvordan kan vi måle at veksten er lønnsom? Det er nemlig ikke nok å måle at veksten gir fremtidig økning i regnskapsmessige resultater.
Først da våknet styret i Wirecard og krevde at KPMG skulle foreta en uavhengig gransking. Etter mange måneders katt og mus- lek rapporterte KPMG at de ikke hadde fått dokumentasjon på at det fantes penger på konti i Filippinene, og EY mottok bekreftelse direkte fra banken på Filippinene 16. juni 2020 om at bankutskriftene var falske. Wirecard kollapset kort tid etterpå.
Det er beundringsverdig at journalister ikke gir seg. I Norge avdekket flinke journalister juks hos Sponsor Service og Finance Credit. Ikke revisor.
Her er fire lærdommer fra livet på hjemmekontorene
En av de vi intervjuet om hverdagen på hjemmekontoret, var blitt medlem av 32 ulike «teams», med en jungel av mapper, filer og chat-tråder. Til slutt måtte kollegene sende epost. Hjemmekontor krever styring og ledelse.
Kronikken var først publisert i Kapital 24. september 2020.