Stengte universiteter og høyskoler påfører studenter og unge ansatte store tap, særlig i form av inntektssvikt, skriver professor Katrine Vellesen Løken i Dagens Næringsliv.
I Holden-utvalget, som jeg var medlem av, så vi nærmere på kostnadene for studenter og ansatte fra nedstengningen av universiteter og høyskoler på grunn av koronapandemien. Vi estimerte at studentene vil kunne tape 4,3 milliarder kroner bare i fremtidig lønn, basert på det vi mener er konservative anslag.
Studentene kan oppleve både mindre læring og lengre studietid. Det er også en fare for større frafall fra studiene.
I beregningene antok vi at fem prosent (dvs. 12.950 studenter) må forlenge studiet med et semester og fem prosent av studentene mister viktig læring, selv om de fullfører. Vi antok også at to prosent av studentene faller fra (dvs. 5180 studenter)
Disse forutsetningene og beregningene ligger til grunn for Holden-utvalgets tallfestelse av pandemiens virkninger for norske studenter:
Fasiten på dette vet vi først om flere år, men ved å bruke eksisterende forskning og tall fra SSB tallfestet vi noen scenarioer for kostnadene av at universitetene har vært stengt siden 12. mars og frem til høsten (se faktaboks for beregninger).
Det er mye annet enn inntekt man går glipp av med mindre høyere utdannelse. Det er vist at høyere utdannelse kan føre til bedre beslutninger om egen helse, giftermål og barneoppdragelse. Man liker i gjennomsnitt jobben bedre, er mindre arbeidsledig og mer tålmodig. Stenging av universiteter og høyskoler kan føre til at disse effektene svekkes for de berørte kull, i alle fall for en periode.
I tillegg kommer negative sosiale virkninger som følge av redusert kontakt med andre mennesker, og mer ensomhet, særlig for studenter med et begrenset kontaktnett ved studiestedet.
Basert på dette bør universitetene gjøre det de kan for at alle studenter får være på campus til høsten, om ikke hele tiden så i alle fall i store deler av den. Leie av ekstra lokaler, som Universitetet i Bergen har meldt at de jobber med, er en mulig løsning for å ivareta smittevernregler. Og alle må legge litt ekstra innsats i å hjelpe studenter, studentene selv inkludert, til at læringen blir så god som mulig.
Utveksling av ideer og nettverksbygging på arbeidsplassen er spesielt viktig for karrieren til de unge ansatte i akademia. Så selv om de ansatte ved universitetene kan utføre en del arbeidsoppgaver på hjemmekontor, er det et stort tap på lengre sikt at man ikke kan møtes ansikt til ansikt. Det aller meste av forskning foregår i grupper.
Når man ikke får til de tilfeldige møtene og spontane idéutvekslingen på arbeidsplassen, gir det mye mindre muligheter for nettverksbygging. Dette gjelder både utveksling med kolleger på eget universitet, men også å reise på konferanser og få innspill fra internasjonale kolleger.
En studie brukte tilfeldig variasjon i hvem som fikk delta på de store konferansene innen sitt fagfelt, på grunn av naturkatastrofer som hindret reising. Den viser at etter fem år er forskning fra forskerne som reiste på konferansene, blitt mer sitert enn forskning fra dem som ikke fikk reise.
Studien viser at dette er spesielt viktig for unge forskere og de som kommer fra mer ukjente universiteter. Norge er et lite land, med mindre kjente universiteter og forskere i Norge vil dermed kunne bli mer negativt påvirket av mindre nettverksmuligheter enn forskere ved mer kjente universiteter. For ansatte er det derfor viktig å følge opp digitale nettverksmuligheter mot utlandet. Seniorforskere bør bruke sine etablerte nettverk til å hjelpe juniorer mer enn de vanligvis ville gjort.
Universitetene verden over er hardt rammet av pandemien, og de fleste er stengt ned. Universiteter med store kull og klasser, og ofte studenter som bor på eller ved universitetene, gjør det ekstra vanskelig å følge smittevernregler.
Det er få tegn til at universitetene i Europa og USA åpner med det første. I Norge er det meldt om en gradvis åpning til høsten, men mest sannsynlig med store innslag av digital undervisning og fortsatt bruk av hjemmekontor. Ekstra søkelys på at det kan være store kostnader ved stengte (og også delvis stengte) universiteter og høyskoler, spesielt for en del studenter og unge ansatte, blir viktig.
Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 11 juni 2020.