Naiv bruk av nettbasert maskinoversettelse kan koste bedriftene mer enn det smaker.
På starten av fjoråret dukket de første smarthøyttalere opp i norske butikker. Akkurat som Apples Siri skal disse digitale hjelperne lette våre liv. Teknologien baserer seg på forskningen om naturlig språkprosessering, der en maskin kan gjenkjenne og behandle språk som for eksempel norsk. Samme prinsippet ligger til grunn for maskinoversettelse.
Men både smarthøyttalere og maskinoversettelse har en meget stor utfordring: Datasikkerhet.
Mens smarthøyttalere primært ikke er tiltenkt bruk i næringslivet, har nettbaserte oversettelsestjenester for lengst funnet sin vei inn til kontorene i store og små bedrifter i Norge.
Trenger man en kjapp oversettelse av et internt notat som skal til utenlandske kolleger eller skal man skrive en epost med konfidensielt innhold, men har litt problemer med engelsken, kan man legge inn hele teksten eller deler av den i en nettbasert oversettelsestjeneste som for eksempel Google Oversetter eller Translate.com. Hjelpen er bare et museklikk unna.
Dette er nok ganske vanlig praksis i mange norske bedrifter.
Bruken av nettbasert maskinoversettelse har nærmest eksplodert siden lanseringen av Google Oversetter i 2006. På Googles egen blogg opplyses det at de oversetter cirka 100 millioner ord hver dag.
Målgruppen til slike oversettelser er i hovedsak den reiseglade og kulturinteresserte, ikke ledelsen eller ansatte i en norsk bedrift.
Flere eksempler fra de siste årene har vist at det ikke er trygt for bedrifter å bruke nettbaserte oversettelsestjenester. I 2017 ble det kjent at store aktører i norsk næringsliv, blant dem daværende Statoil, opplevde at sensitiv informasjon var kommet på avveier. Ansatte hadde da benyttet Translate.com, ett av selskapene i den digitale oversettelsesbransjen. Teksten som ble maskinoversatt på nettsiden, ble liggende i nettskyen og dermed åpent tilgjengelig på nett, meldte NRK.
Bruken av nettbasert maskinoversettelse er lettvint og raskt i en hektisk arbeidshverdag. Den fremstår som kostnadsbesparende, men kan raskt få store negative følger for en bedrifts økonomiske stabilitet og vekst.
Informasjonen kan komme på avveier når oversettelsestjenesten lagrer oversettelsen i skyen uten tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger. Selskapet Translate.com opplyser i sine brukervilkår om risikoen ved å overføre informasjonsmateriale via internett, men de færreste tar seg bryet med å lese disse og er dermed ikke klar over risikoen de utsetter seg for.
Men hvor kan næringslivet hente hjelp fra for å få gode oversettelser uten risiko for at uvedkommende får tilgang til den konfidensielle informasjonen?
Alternativet er profesjonelle oversettere, altså personer som har lært å oversette. Relevante personer er for eksempel statsautoriserte translatører som er seg sitt ansvar bevisst til å hemmeligholde all informasjon som han/hun får kjennskap til i oversettelsesprosessen, noe som er knesatt i forskrift om bevilling som statsautorisert translatør. Brudd på denne bestemmelsen kan i verste fall føre til tilbakekallelse av bevillingen.
Ikke overraskende fraskriver for eksempel Translate.com seg ansvaret for oversettelse av fagspesifikke tekster knyttet til næringslivet. Etiske forholdsregler for å hindre at sensitiv informasjon ikke flyter ukontrollert rundt på internett, tar dette selskapet ikke ansvar for.
Dessverre godtar næringslivet tilsynelatende disse ulempene enten av tids- og kostnadsbesparende grunner eller av ren og skjær uvitenhet.
I dag mener Equinor at selskapet har gode nok rutiner for bruk av ekstern oversettelseshjelp. Når det brukes diverse nettbaserte oversettelsestjenester, kommer det nå automatisk opp et varsel. Det samme gjelder for Oslo Børs. Men vi er ikke sikre på praksisen ellers i norsk næringsliv.
Vi er heller ikke sikre på hvordan rutinene er for bruken av nettbaserte oversettelsestjenester i offentlige etater. Vi håper at de ikke legger sensitiv informasjon inn på Translate.com eller Google Oversetter. Det er meget risikabelt, slik Equinors tilfelle har vist.
Kronikken ble først publisert i DN 4. januar 2020.