Svenskehandelen vil fortsette på tross av billigere alkohol, brus og snus
Avgiftskuttene vil neppe stanse svenskehandelen, ut fra det vi finner i en ny studie av grensehandelen: Prisforskjellene er så store at de som bor nær grensen, vil fortsette å handle der, skriver NHH-forskerne Frode Steen, Simen Ulsaker og Richard Friberg.
Budsjettforliket forteller oss at flere typiske grensehandelsvarer blir billigere i 2021. Når vaksine er på plass og grensen åpner, blir vi da værende hjemme?
Forskningen
Richard Friberg, Frode Steen og Simen A. Ulsaker:
Neppe. Effekten av at en flaske vin til 150 kroner blir nesten åtte kroner billigere, en halvannenliter med cola blir én krone billigere, eller for den del at du sparer cirka en tier på snusboksen som like fullt koster over 80 kroner, er trolig veldig lav.
Faktum er at prisene i Sverige i gjennomsnitt er mer enn 30 prosent lavere enn i Norge, og ser vi på alkohol og tobakk er forskjellene mer enn dobbelt så høye. Tallene er hentet fra en studie av grensehandelen mellom Norge og Sverige og som kommer ut nå i American Economic Journal: Microeconomics, skrevet av kronikkforfatterne.
Vi analyserer hvor følsom nordmenns handlevaner er med hensyn til prisforskjeller mellom de to landene. Vi finner blant annet at når de relative prisene mellom landene endres, påvirkes biltrafikken over grensen. En forbedring på ti prosent i de relative prisene øker biltrafikken med nesten tre prosent på grensestasjonene mellom Norge og Sverige.
Og ikke nok med det – mange handler i Sverige. Skal vi tro survey-tallene vi benytter, handlet 59 prosent av et representativt landspanel på 1000 personer i Sverige forrige år. Selv 24 til 35 prosent av vestlendinger og sogninger hadde handlet i Sverige siste år.
Etterspørselen i norske lokalbutikker påvirkes av prisforholdet mellom landene. Vi finner at salget av de mest populære grensehandelsproduktene reduseres når de relative prisene går i favør av billigere grensehandel.
Vern mot importvern?
Vi finner også et slående resultat – det er ikke de som bor nærmest grensen som responderer mest, men det er de som bor et stykke unna. Vi finner for store grensehandelsprodukter som kjøtt, ost og godteri at husholdningene med høyest prisfølsomhet relativt til svenske priser bor mellom 30 og 60 minutter fra grensen.
Dette kan høres overraskende ut, men skyldes ganske enkelt at «alle» som bor nærmere Sverige vil handle der så lenge prisforskjellene er så store. Det betyr også at handlemønsteret til de som bor nær nok Sverige knapt vil påvirkes av avgiftsreduksjonene.
Effekten på norsk butikksalg strekker seg langt inn i Norge. Vi finner priseffekter for både kjøtt, ost og godteri 120 minutters reise fra nærmeste grensebutikk.
Spesielt for én produktgruppe – nemlig mineralvann, finner vi at effektene både er større og strekker seg ytterligere en times reisetid lenger inn i landet. Men så var også mineralvann mer enn 60 prosent billigere i Sverige i dataperioden vår, og er det noe som lett lar seg frakte og langtidslagre er det nettopp mineralvann.
Hva kan vi lære?
Grensehandelen er omfattende og effektene strekker seg langt inn i Norge. Mer enn 40 prosent av norsk befolkning bor mindre enn 90 minutters reise fra nærmeste svenske butikk. Så kan man spørre seg om marginale endringer i et prisforhold som uansett er ekstremt skjevt, og er blitt skjevere siden vi skrev vårt studie, vil endre mye på handelsstrømmen. Vår analyse tyder ikke på dette.
Å måle eventuelle sysselsettingseffekter blir enda vanskeligere. Økt etterspørsel etter snus og alkohol vil opplagt ikke kreve mange nye norske arbeidsplasser, så gjenstår det å se om, og hvor mye mineralvann og sjokoladeprodusentene må bemanne opp.
Frode Steen om flybransjen i koronakrisen
Både bransjen og reisevanene vil endre seg
Så hva sitter vi igjen med? Jo, for dem av oss som synes det er langt til Sverige, blir det litt hyggeligere å gjøre innkjøpene lokalt, og uansett blir det vel en stund til noen nordmann eller-kvinne kan reise i det hele tatt.
Kronikken / Forskning viser at... var først publisert i DN 7. desember 2020.