Konkurransetilsynets pris

Konkurransetilsynet deler hvert år ut pris til mastergradsstudenter i samfunnsøkonomi og rettsvitskap. Den beste masteroppgaven innen hvert av de to fagområdene blir premiert med 25 000 kroner. Målet med konkurransen er å øke interessen for konkurranseøkonomi og konkurranserett blant studenter, og å utvikle nettverket mellom akademia og tilsynet. Oppgavene blir vurdert av en jury med juridisk direktør og sjeføkonom i Konkurransetilsynet, og to eksterne jurymedlemmer innen jus og økonomi. 

 

– Vi synes så klart at dette er en veldig hyggelig anerkjennelse av oppgaven vår og arbeidet vi la ned, sier Ragnhild V. Sørlie, som var ferdig med mastergraden våren 2020. 

– Vi har gått på skole sammen og vært nære venner siden første klasse i 2000, så det å kunne motta en slik pris sammen, er veldig gøy, sier Oda Haugen Haagensen. Hun fullførte masteren høsten 2019.

Fra NHH til EY

Det var masteroppgaven «Consequences of Competition and Proximity on the Stability in Banking» som gikk til topps i Konkurransetilsynets egen kåring av beste masteroppgave innen konkurranseøkonomi. Sørlie og Haagensen leverte masteroppgaven i 2019.

Etter at Sørlie var ferdig på NHH, flyttet hun til Oslo. 

– Jeg begynte som konsulent i EY nå i høst, etter at jeg avsluttet masteren min ved NHH til sommeren. I EY arbeider jeg i Financial Services, som er en bransjespesifikk enhet som kun jobber mot finanssektoren. Her jobber vi blant annet med større konsulentoppdrag samt risikovurdering av selskaper innen bank og finans.

Her har utdanningen fra NHH vært verdifull, mener Sørlie.

begrunnelse fra konkurransetilsynet

Forskningsspørsmålet i utredningen er å vurdere hvordan konkurranse påvirker bankenes vilje til å ta risiko i lånemarkedet for bedrifter, hvor risiko knyttes til avstand til låntagere. Svaret vil i sin tur gi oss informasjon om det er en motsetning mellom konkurranse og finansiell stabilitet i banksektoren. Forfatterne finner ingen slik sammenheng. Utredningen er godt skrevet, og det faglige nivået er høyt. Det foretas en grundig diskusjon rundt forutsetninger og robusthet.

Skjæringsfeltet Industrial Organization og Corporate Finance er et spennende felt, som antagelig er åpent for flere interessante masterutredninger. Særlig siden interessen blant studenter for å spesialisere seg innen finans er svært høy på masternivå på handelshøyskolene. 

Det var mange svært gode utredninger som ble vurdert for denne prisen. Konkurransen om å vinne Konkurransetilsynets pris for beste masterutredning har vært sterk.

– Med en hovedprofil innen finans, og spesielt gjennom arbeidet med masteroppgaven, opplever jeg at det jeg har lært i løpet av utdanningen min er direkte overførbart til arbeidshverdagen min i EY, sier hun.

Jobb i KPMG

Etter at Haagensen var mastergraden ferdig høsten 2019, dro også hun til Oslo.

– Jeg fullførte masteren min ved NHH høsten 2019, og hadde hovedprofil innen økonomisk styring. Det å skrive masteroppgave sammen med Ragnhild var en perfekt avslutning på fem fine år i Bergen og ved NHH. Etter studiene, har jeg vært så heldig å få starte arbeidslivet som revisor i KPMG, hvor det er et profesjonelt opplegg for nyutdannede og hvor jeg har flotte kollegaer. Jeg har vært ett år i jobben og opplever at jeg har hatt en bratt læringskurve, samtidig som jeg drar nytte av innsikt og det analytiske tankesettet som jeg blant annet opparbeidet meg gjennom arbeidet med masteroppgaven, sier Haagensen.

I masteroppgaven studerer Sørlie og Haagensen hvordan konkurranse i bedriftslånemarkedet i Norge virker inn på bankenes risikotaking, og dermed den finansielle stabiliteten. De bruker data fra 169 banker og cirka 136 000 selskaper fra perioden 1997 til 2013.

LES MASTEROPPGAVEN HER.

Konkurranse i banksektoren

– Hva førte til at dere valgte å se nærmere på bedriftslånemarkedet?

– Valg av problemstilling var et resultat av at vi syntes det var spennende å se på konkurranse i banksektoren ettersom dette har store konsekvenser for bedrifter og husholdningers økonomi, samt finansiell stabilitet. Det er derfor gøy at dette blir lagt merke til av konkurransetilsynet som er et viktig tilsynsorgan i Norge, sier de.

Bedriftslånemarkedet ble et naturlig valg gjennom samtale med veileder professor Øivind Anti Nilsen. De to masterstudentene fikk, gjennom SNFs data, tilgang til bedriftsspesifikk informasjon, inkludert regnskapsinformasjon, for alle bedrifter i Norge i perioden 1997-2013.

Å jobbe med kombinerte og store datasett kan være spennende, men krevende, sier professor Øivind A. Nilsen.

– Videre må man også ha god kunnskap om teorien som ligger bak det aktuelle forskningsspørsmålet. Når det er kandidater som innehar både den nødvendige teoretiske og datamessige kunnskapen, blir det gode masteroppgaver. Og dette har Oda og Ragnhild vist med oppgaven sin hvor de kombinerer datajobbing med kunnskap om bankvesenet, finansiell kunnskap, og konkurranseøkonomi. Og dette er det ikke bare jeg som veileder mener, men også Konkurransetilsynet ,som fikk inn hele 10 oppgaver innenfor konkurranseøkonomi. Jeg finner det også spennende at arbeider som ender opp med såkalte nullfunn, altså ikke-signifikante funn der man hadde håpet og trodd man skulle finne klare og entydige resultater. Jeg synes Oda og Ragnhild fortjener denne prisen, sier Nilsen, som har veiledet flere empiriske oppgaver i skjæringsfeltet konkurranseøkonomi og finans.

Studentene fikk tilgang til data på alle bedriftslån gitt ut i Norge i samme periode fra Skatteetaten, noe som ikke hadde vært mulig for husholdninger i Norge på grunn av personvernhensyn.

– Dessuten synes vi at dette er et mer interessant lånemarked enn eksempelvis boliglånsmarked, da boliglånsmarkedet kan anses som mindre risikabelt.

Store mengder data

– Basert på våre resultater kan vi ikke konkludere med at konkurranse i norsk banksektor har negativ innvirkning på finansiell stabilitet gjennom asymmetrisk informasjon på bakgrunn av lengre lånedistanse. Resultatene våre er ikke nødvendigvis overraskende i lys av de omfattende reguleringer og tilsynet som er pålagt norske banker. Regelverket og tilsynsmyndigheter i Norge kan sies å ha sikret et solid banksystem gjennom konjunkturene, både i perioden vi har undersøkt og i de siste årene, sier Haagensen.

– Hovedutfordringene våre lå i bearbeiding av store mengder data fra flere ulike kilder. Som et eksempel måtte vi korrigere for kommuneendringer i løpet av de femten årene vi så på, for å kunne koble flere av dataene sammen. I tillegg var bearbeidelse og tolkning av noen av variablene spesielt krevende, sier Sørlie.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post