Skrevet av førsteamanuensis Malin Arve og forsker Ignacio Herrera Anchustegui ved Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE). 

Nok en gang kan vi lese i BT om aktører i hotellbransjen som ikke får delta i konkurransen om offentlige kontrakter. Relativt små aktører må kjempe, ikke for å bli tildelt kontrakter, men for å i det hele tatt få lov til å levere et tilbud.

Denne kampen burde være unødvendig.

I Norge gjør det offentlige innkjøp for over 500 milliarder kroner hvert år. Det er ekstremt mye penger. Mange skulle nok sett at Norge kjøper enda mer og tilbyr enda flere og bedre velferdsgoder til sine innbyggere, men statens pengesekk er ikke ubegrenset.

For å kjøpe inn mest og best mulig, må hver krone forvaltes så godt som mulig. Derfor har vi et regelverk som sier at når det offentlige velger å kjøpe varer eller tjenester, skal kontraktene som hovedregel konkurranseutsettes.

Konkurranse gjennomført på riktig måte, stimulerer til lave priser, høy kvalitet og innovasjon. Det gir oss bedre og mer effektive offentlige tjenester.

Ved å utestenge små bedrifter fra en betydelig del av markedet, blir konsekvensen at vi verken får det ene eller det andre. Ja, for offentlige kontrakter er en betydelig del av markedet og dessuten en måte å dekke velferdsstatens behov på.

Utestengelse ødelegger markedet 

Dersom kun få bedrifter får lov til å konkurrere om kontraktene, på grunn av for eksempel unødvendige kvalifikasjonskrav, trenger de jo ikke å konkurrere så hardt. Prisen det offentlige betaler, går opp. Da får vi færre varer og tjenester ut av statens pengesekk.

Å utestenge små bedrifter ødelegger også markedet både på kort og lang sikt. På kort sikt får vi en uheldig vridning, der noen få kan nyte godt av den offentlige delen av markedet. Med en solid økonomi finansiert av offentlige kontrakter, kan de da konkurrere hardere i den private delen av markedet.

På lang sikt kan dette føre til at små bedrifter ikke overlever. Det gagner de få som er igjen. De får økt markedsmakt, færre konkurrenter og kan øke prisene ytterligere.

Fleksibelt regelverk

Mange synes at vi har et tungt og komplisert regelverk for offentlige anskaffelser. Men det er mer enn nok fleksibilitet innenfor dagens regelverk for å tillate små bedrifter å delta, uten at det trenger å bli en unødvendig byrde for kjøper.

For eksempel kan konkurransen om hotelltjenester deles opp. Forskjellige byer kan ha forskjellige krav eller leverandører. Det styrker konkurransen om offentlige kontrakter og er helt klart i henhold til regelverket.

Sykehusinnkjøp ble kritisert av Konkurransetilsynet og næringsministeren for å utestenge små aktører i en konkurranse om hotelltjenester. Det førte til at de endret praksis. Man skulle tro at dette også skulle ført til læring hos andre organisasjoner. Spesielt når det er samme tjeneste som er ute på anbud nå igjen.

Gi innkjøperne spillerom

Ved å redusere konkurransen gjennom strenge kvalifikasjonskrav, kan man også oppnå positive effekter. For eksempel blir det færre tilbud som må evalueres, færre kontrakter som må signeres og mindre tidsbruk for innkjøperen. Om ledelsen kun måler innkjøperens tidsbruk, har redusert konkurranse en positiv effekt.

Men er det positivt?

Prisen på tjenesten blir ikke lavere av begrenset konkurranse verken nå eller i fremtiden. Innkjøpere kan og bør designe gode innkjøpsprosedyrer. Det gir en sunn konkurranse om å tilby mest verdi for våre offentlige penger. Det er akkurat det anskaffelsesloven krever.

Gi innkjøperne spillerom til å gjøre det!

Kronikken ble publisert 8. september 2019 i Bergens Tidende.



• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Del på LinkedIn
• Del med e-post